Jeg vet knapt hvor jeg skal begynne. Det tok noen timer å fordøye inntrykkene, men nå har jeg endelig klart å komme meg i seng. Det spørs likevel om søvnen banker på døra med det første. Kroppen dirrer fortsatt, og tankene raser i hodet.
Fortsett å lese «En natt i 2017 (2/2)»En ettermiddag, i 2017 (1/2)
Da ble det drag og fosterstilling da. Det var jo ikke helt åpenlyst selvfølgelig. Det er rart hvor livet tar en, og det er kanskje godt at man ikke vet på forhånd. Samtidig er det en trøst å se at dette med at vi mennesker er så fleksible, faktisk stemmer. Og i det hele tatt overveie en date i denne tilstanden, er selvsagt spesielt. Selv jeg blir sjokkert. På vegne av meg selv. Men så er jeg plutselig ikke helt sikker. I grunnen dras jeg mellom det å bli fullstendig imponert, og særdeles bekymret. Jeg innser at dette er kontroversielt, selv blant mine nærmeste som kjenner meg godt. Likevel, når jeg har bestemt meg for noe, så blir det gjerne slik. Ingenting kan stoppe meg. Er det liv, er det håp.
Fortsett å lese «En ettermiddag, i 2017 (1/2)»