Når jeg skriver, skriver jeg ikke for (noe) publikum. Jeg skriver fordi jeg føler for det, fordi jeg har noe på hjertet og som jeg tenker at kanskje andre kan ha glede -eller nytte av- å lese titt og annen. Men så vet jeg jo litt om hvem som leser meg. Jeg vet litt om hva som kjennetegner de som er på plattformene jeg gjerne publiserer det på. Og jeg prøver å ikke la det påvirke meg. I det store og hele synes jeg at jeg ikke lar det påvirke meg. Men noe får man med seg. Man får med seg når man tar motet fra folk. Og derfor starter jeg i dag med På Forhånd Beklager. Og jeg skal komme til å avslutte med «Og tar jeg feil, spiser jeg ikke hatten min, men tar en seiersdans i stua».
Fortsett å lese «På forhånd beklager»