Lita spam`ing av egen blogg

Nå som sensuren virkelig drar seg til, må jeg ty til uortodokse virkemidler. Og jeg vil da legge en dokumentar jeg virkelig synes dere burde se, her, i stedet for på sosiale medier (det vil si, jeg forsøkte, i et kommentarfelt, men den ble fjernet/sensurert i løpet av noen sekunder). Jeg er ikke lenger så opptatt av hvem som har laget den, lagt den ut etc. Man vet virkelig ikke hvem som har gode intensjoner eller ikke, men hva det ser ut som, er at sannheten finnes der ute, for den som orker å se. Når det er sagt; denne er viktig å se og jeg tror ikke den vil gi deg mareritt, men den er heller ikke for småbarn.

Nevner forresten at det tilfeldigvis (eller er egentlig noe, noen gang, tilfeldigheter?) er Lucia dagen i dag … If you know, you know. If you don`t, you should

På forhånd beklager

Når jeg skriver, skriver jeg ikke for (noe) publikum. Jeg skriver fordi jeg føler for det, fordi jeg har noe på hjertet og som jeg tenker at kanskje andre kan ha glede -eller nytte av- å lese titt og annen. Men så vet jeg jo litt om hvem som leser meg. Jeg vet litt om hva som kjennetegner de som er på plattformene jeg gjerne publiserer det på. Og jeg prøver å ikke la det påvirke meg. I det store og hele synes jeg at jeg ikke lar det påvirke meg. Men noe får man med seg. Man får med seg når man tar motet fra folk. Og derfor starter jeg i dag med På Forhånd Beklager. Og jeg skal komme til å avslutte med «Og tar jeg feil, spiser jeg ikke hatten min, men tar en seiersdans i stua».

Fortsett å lese «På forhånd beklager»

Kjære E.

Når du leser dette så er jeg ikke i Norge lenger. Men nå, idet jeg skriver dette, så er jeg det. Jeg sitter i stuen min. I «Bakkebygrenda-huset» mitt, som folk gjerne har kalt det. Omgitt av klesstabler og halvfulle bager på alle kanter. Nok til å være underveis. Men ikke så mye at det helt synes enda. Hva som skal skje. 

Fortsett å lese «Kjære E.»