Jeg dør jo, vet du.
Og enda bruker jeg så mye tid der.
Fortsett å lese «Tinder- scroll»Damer uten menn
Jeg har muligens fått en litt dårlig vane.
Jeg later som om gutta på treningssenteret er mannen min.
Altså, ikke alle. Og alltid en av gangen.
Jeg har jo ikke blitt gæren heller.
Fortsett å lese «Damer uten menn»Fullkommenhet
Jeg vet ikke om det er verdens vakreste kjærlighet
eller smerte i sin reneste form
Fortsett å lese «Fullkommenhet»Alle kvinners dag
Det var kvinnedagen forleden. 8 mars. Jeg har litt dårlig samvittighet for at jeg ikke gikk i tog, – og jeg har mye å være sint for. Så jeg har i grunn ikke noe godt svar på hvorfor jeg ikke fant frem sprittusj og joggesko. Definitivt et feiltrinn jeg skal gjøre opp for, neste år.
Fortsett å lese «Alle kvinners dag»Arabisk, vær så snill
Jeg har begynt å høre på Arabisk musikk. Jeg har fått helt dilla.
Fortsett å lese «Arabisk, vær så snill»Sør for østlandet
Jeg skjønner ikke hva folk bråker så fælt om.
Ikke bruk MasterCard, sier de!
De vifter med kortet, og rister på hodet. Sperrer opp øynene. Tramper med bena, og skjærer grimase.
Klipp det i to, sier de
Brenn det på bålet, roper de andre
Fortsett å lese «Sør for østlandet»En natt i 2017 (2/2)
Jeg vet knapt hvor jeg skal begynne. Det tok noen timer å fordøye inntrykkene, men nå har jeg endelig klart å komme meg i seng. Det spørs likevel om søvnen banker på døra med det første. Kroppen dirrer fortsatt, og tankene raser i hodet.
Fortsett å lese «En natt i 2017 (2/2)»En ettermiddag, i 2017 (1/2)
Da ble det drag og fosterstilling da. Det var jo ikke helt åpenlyst selvfølgelig. Det er rart hvor livet tar en, og det er kanskje godt at man ikke vet på forhånd. Samtidig er det en trøst å se at dette med at vi mennesker er så fleksible, faktisk stemmer. Og i det hele tatt overveie en date i denne tilstanden, er selvsagt spesielt. Selv jeg blir sjokkert. På vegne av meg selv. Men så er jeg plutselig ikke helt sikker. I grunnen dras jeg mellom det å bli fullstendig imponert, og særdeles bekymret. Jeg innser at dette er kontroversielt, selv blant mine nærmeste som kjenner meg godt. Likevel, når jeg har bestemt meg for noe, så blir det gjerne slik. Ingenting kan stoppe meg. Er det liv, er det håp.
Fortsett å lese «En ettermiddag, i 2017 (1/2)»Kjerringkompliment
I dag fikk jeg mitt første kjerringkompliment. Det tok trettifem år, heldigvis. Men da kom det. «Du holder deg godt», sa han. Og trodde det var et kompliment.
Fortsett å lese «Kjerringkompliment»Tinder- en kjærlighetshistorie
Jeg har et skikkelig elsk/hat forhold til Tinder. For ikke å fornærme Tinder helt (og eventuelt risikere medlemskapet mitt- Gud forby), så vil jeg nok si at det er mest elsk da. I perioder fungerer det nærmest som en sutteklut, og det kan gjøre at jakten-på-en-mann- motivasjonen stiger fra 0- 100 på et par sveip. Det er håpets app, fremfor alt.
Fortsett å lese «Tinder- en kjærlighetshistorie»