Da jeg tråkket inn på Pilestredet Park en augustdag i 2003, så trodde jeg at jeg hadde det nokså klart for meg. Hvordan det kom til å bli. Voksenlivet.
Fortsett å lese «Og nå er jeg også dette. En kald, ufør kroniker»Bakleksa (her: teknologisk, fysisk og kroppslig etterslep)
Jeg vil jo ikke si jeg har teknologi-angst, men det har helt klart blitt slik at jeg må ta et mentalt pust i bakken og gå gjennom det vesentligste, hva angår teknologiske anordninger, før en gitt aktivitet, oftere og oftere. Det vil jeg si.
Fortsett å lese «Bakleksa (her: teknologisk, fysisk og kroppslig etterslep)»SATS 2.0 (jeg gjorde det for pappa)
Hvis noen så meg, og minken, gå inn på SATS 2. juledag, – så føler jeg selvfølgelig for å oppklare det. 1. Jeg er ikke dypt deprimert 2. Jeg er ikke manisk (eventuelt mer enn jeg pleier). Og 3. Jeg har heller ikke begynt på «Bikinikroppen 2022!!». Som hun teite instruktøren ropte til meg, og min spiseforstyrrede venninne, en marsdag for noen (men ikke nok) år siden.
Fortsett å lese «SATS 2.0 (jeg gjorde det for pappa)»Blomster hver 20.
Han kommer hver 20. Hver 20. ringer det enten på døren, om jeg er hjemme, eller så lar han de henge på dørhåndtaket til utgangsdøren min.
Fortsett å lese «Blomster hver 20.»Jeg sa vift! Ikke gift!
Ikke sant. Og der stod han. Nystrigla, med hånden strukket ut, – og DEN gifteringen på fingeren.
Fortsett å lese «Jeg sa vift! Ikke gift!»La meg herved presentere min markedsverdi
At det er en mann som kjøper blomster til meg hver 20. (!), var egentlig det ukas tekst skulle handle om. Men når Peder Kjøs OG Frode Thuen klarer å erte på seg flertallet av landets kvinner, føler jeg at det ikke kan gå upåaktet hen. Ikke bare det. Det føltes nesten som å få passet sitt påskrevet. Jeg følte meg rett og slett, truffet.
Fortsett å lese «La meg herved presentere min markedsverdi»Og så sa du ingenting?
Tenk deg at du kommer på jobb om morgenen. I garderoben passer de andre på å henge jakkene sine bort fra din, slik at din blir hengende for seg selv. Ingen sier hei. Ingen ser på deg. Hvis du sier hei, er det ingen som svarer. Ved kaffemaskinen står noen og snakker og ler, temaet er festen på fredag, den du ikke var invitert med på, men som du forsto var i gang da du sjekket Instagram fredag kveld.
Fortsett å lese «Og så sa du ingenting?»Terningkast seks -og en aldri så liten digresjon om karuselldører (del tre)
Hvorfor jukse seg til toppen? Vel, strengt tatt er det ikke juks, men jeg forstår greia.
Fortsett å lese «Terningkast seks -og en aldri så liten digresjon om karuselldører (del tre)»Terningkast seks -og en aldri så liten digresjon om Tap Water (del to)
Hvor var vi? Jo, at jeg tidligere i dag bare bestemte meg. For å bli terningkast seks. Ja, jeg altså. På terningkast seks. For det er jo ikke noe problem, det. Det er jo ingen stor kunst, egentlig. Men det er definitivt en jobb som skal gjøres.
Fortsett å lese «Terningkast seks -og en aldri så liten digresjon om Tap Water (del to)»Terningkast seks – og en aldri så liten digresjon om Netflix og Chill (del en)
I dag bare kjørte jeg på, – og gikk for terningkast seks. Ja, for det er mest sånn. At man bare kan bestemme seg.
Fortsett å lese «Terningkast seks – og en aldri så liten digresjon om Netflix og Chill (del en)»