På forhånd beklager

Når jeg skriver, skriver jeg ikke for (noe) publikum. Jeg skriver fordi jeg føler for det, fordi jeg har noe på hjertet og som jeg tenker at kanskje andre kan ha glede -eller nytte av- å lese titt og annen. Men så vet jeg jo litt om hvem som leser meg. Jeg vet litt om hva som kjennetegner de som er på plattformene jeg gjerne publiserer det på. Og jeg prøver å ikke la det påvirke meg. I det store og hele synes jeg at jeg ikke lar det påvirke meg. Men noe får man med seg. Man får med seg når man tar motet fra folk. Og derfor starter jeg i dag med På Forhånd Beklager. Og jeg skal komme til å avslutte med «Og tar jeg feil, spiser jeg ikke hatten min, men tar en seiersdans i stua».

Fortsett å lese «På forhånd beklager»

Kjære E.

Når du leser dette så er jeg ikke i Norge lenger. Men nå, idet jeg skriver dette, så er jeg det. Jeg sitter i stuen min. I «Bakkebygrenda-huset» mitt, som folk gjerne har kalt det. Omgitt av klesstabler og halvfulle bager på alle kanter. Nok til å være underveis. Men ikke så mye at det helt synes enda. Hva som skal skje. 

Fortsett å lese «Kjære E.»