Denne gangen ønsker jeg rett og slett å videreformidle en tekst som jeg synes er så vakker, og klok (i den grad en tekst kan være klok). Og den traff meg så hardt. Som menneske, og medmenneske. Det er starten på en bok som heter «Finding Awareness» og som er skrevet av Amit Pagedar. Jeg håper dere vil finne ordene hans like verdifulle som jeg gjorde. Ikke minst i tiden vi lever i nå.
Fortsett å lese «We are whoever the world teaches us to be»Ikke dra dit! Ikke dra dit! Dra dit ikke!
Du vet hvordan, når du har lest en bok du elsker, og sier til folk «du MÅ lese denne boken!» – og ingen gjør det? Ja, sånn. Sånn skal jeg ikke gjøre dette.
Fortsett å lese «Ikke dra dit! Ikke dra dit! Dra dit ikke!»Past life regression -på Toten. Del 3/3
Jeg var klar for å reise videre. Og jeg vet ikke hvordan Pearl gjorde det, men hun fikk meg dit.
Fortsett å lese «Past life regression -på Toten. Del 3/3»Past life regression, på Toten. Del to
«Har du med spørsmålene dine?», spurte hun, etter at jeg hadde kikket meg litt rundt. Forsøkt å ta inn flest mulig inntrykk på kortest mulig tid. Jeg skulle tross alt la en fremmed dame få ta meg inn i hypnose, så noe i meg følte vel det var greit med en liten scanning av omgivelsene for røde flagg og farer. Men jeg kunne ikke finne noe, og få minutter senere satt vi med hver vår te-kopp og pratet sammen. Hvem var jeg. Hva hadde ført meg hit. Slike ting. Og så. «Har du tatt med spørsmålene dine». Hun smilte til meg.
Fortsett å lese «Past life regression, på Toten. Del to»Past life regression -på Toten (tidligere liv, ja)
Det føles som en drøm. Det føltes som en drøm. Egentlig var jeg ikke sikker på om Toten fantes engang. Toten føltes som et eventyr. Et sted nissen bor. Gjorde han ikke det? Der, og på Nordpolen. Kanskje han bodde på Nordpolen til vanlig, og hadde et sommer-retreat på Toten.[1] Vel, det forbauset meg i alle fall ikke, at dette ukjente – nærmest uvirkelige -snart skulle finne sted, nettopp der.
Der, hvor jeg skulle få gå tilbake til mine tidligere liv.
Jeg hadde et års tid i forveien sett omtrent alt det var å se, av Dolores Cannon. En amerikansk hypnoterapeut. Intervjuer med henne, omtaler av henne, -og ikke minst, omtaler av arbeidet hun hadde gjort. Som mildt sagt var fascinerende. Nå var hun dessverre død, men arven og livsverket etter henne (som spennet over femti år) var for alltid udødeliggjort. Og jeg var bare en av mange, veldig mange, som nå hadde begynt å titte inn i dette voldsomme skattekammeret hun hadde etterlatt seg.
Dolores Eilene Cannon (1931-2014) mer eller mindre snublet over -og inn i – fenomenet tidligere liv og reinkarnasjon, og spesialiserte seg etter hvert innen hva man på engelsk kaller Past Life Regression (på norsk, Tidligere Liv Regresjon. Regresjon betyr å vende tilbake). Altså, går man tilbake til tidligere liv. Cannon utviklet også sin egen hypnoseteknikk, som hun kalte Quantum Healing Hypnosis Technique (QHHT). Det er en hypnoseteknikk som gjør det mulig for en person å få tilgang til sine tidligere liv og underbevissthet (som Cannon valgte å kalle Ditt Høyere Selv[2]). Teknikken fører en inn i en transeliknende tilstand, en dyp hypnose. QHHT er kjent for dets evne til å omgå bevisstheten og gå inn i underbevisstheten, som stadig flere mener å være en del av alle individer og som til enhver tid er koblet til og mot Kilden, eller hva noen vil kalle Den Høyere Bevisstheten, og som er tenkt å ha ubegrenset kunnskap og helbredelsesevner. Cannons teknikk har vist seg svært effektiv, og har blant annet blitt brukt til å hjelpe mennesker i å få økt forståelse, samt oppnå helbredelse/healing (fra for eksempel fysiske eller psykiske plager) og metoden har også blitt lært bort til terapeuter og behandlere over hele verden.
Jeg var for lengst overbevist om at dette var noe jeg måtte prøve. Det hadde vært noen tøffe siste år, hvor jeg blant annet hadde pådratt meg en alvorlig hjerteskade (eller blitt påført, når sant skal sies. Av dugnaden), -og vært gjennom (og stod ennå oppi) den sjokkartede opplevelsen det var å bli hetset, utestengt, forfulgt og anklaget, av stat og samfunn. Jeg var derfor interessert i å se hva hypnoseteknikken kunne gjøre for meg. Dessuten hadde jeg et ørlite håp om å finne noen svar på hvorfor alt dette motstandsarbeidet falt seg så naturlig for meg. Hvordan, og hvorfor, jeg var så uredd. Så målrettet. Så drevet. Men mest av alt var nysgjerrigheten min tent, – og nå gjenstod det bare å finne en kvalifisert behandler i Norge.
Det tok ikke lang tid før jeg fant frem til Pearl, og hennes klinikk Lionheart Hypnoterapi. Altså lokalisert på Toten. Det var proft. Det resonnerte og Toten eksisterte tydeligvis …! Jeg var klar!
Noen uker senere, satt jeg meg i bilen og gjorde meg klar for mitt livs utflukt. Vel, kanskje min sjels utflukt, blir riktigere. Som jeg gledet meg. Jeg hadde booket et hotellrom på Toten. Jeg var alene, og det var også første gang jeg sov alene på et hotell. Og alene var jeg omtrent. Det var september og det var tydelig at det var på slutten av sesongen. Toten var stille, men vakker. Så vakker. Ikke sjelden måtte jeg stanse bilen og ta bilder. Det var eventyraktig. Tåkete – og mystisk. Som om noen moret seg med å sette rammene. Og jeg var rolig, som alltid. Det føltes som vi var flere, som visste hva som skulle skje. Jeg var ikke alene.
«Julie?». Hun kom ut på gårdsplassen og så akkurat ut slik jeg hadde forestilt meg henne. Så hadde jeg da også sett henne på tape. I en podcast. Etter at jeg hadde booket time for QHHT-sesjonen, hadde jeg – til min store overraskelse- sett at hun hadde deltatt i podcasten Samtaleloftet, med Linda Nordskog. Lindas samtaleloft, riktignok online, som også jeg hadde gjestet ved et par anledninger. Pearl Lodur-Lionheart, het hun. Et helt passende navn på noen som drev med noe så magisk. Fantastisk! Hun var så tillitsvekkende, -og historien hennes òg fascinerende. Hun kom fra en familie, som hadde dette i årene. Jeg elsket det!
Jeg tror kanskje vi klemte og hun viste meg arbeidsværelset sitt. Et slags container-gone-house, som jo er veldig in i tiden. Og det var koselig. Det var levende lys, bøker, pledd og notatark. Her skulle vi tilbringe de neste seks timene sammen. Tenk det. Vi, og kanskje noen andre og. Det var som å skulle tre inn i en fremmed verden.
En fremmed verden, som kanskje var litt min og.
Fortsettelse følger …
Kilder:
QHHT {Quantum Healing Hypnosis Technique} Official Training
Dolores Cannon – Wikipedia (hva skeptikerne/sabotørene/eierne av det offisielle narrativet sier, haha)
QHHT (kvantehelbredende hypnoseteknikk) | LionheartHypnoterapi
Tidligere liv regresjon og regresjonsterapi utdanning
https://youtu.be/vANS6BqKsrM?si=ohAN3rVA0M2qfmyl
[1] Hver sin lyst, selvfølgelig. Og det er jo ikke det at det er noe galt med Toten, men man skulle kanskje se for seg noe … litt lenger sør. Men hva vet jeg! Det hadde sikkert med radius og kjørelengde og gjøre.
[2] Dette blir gjerne den norske oversettelsen. Cannon brukte begrepet «The Subconscious» og presiserte at det ikke likner hvordan begrepet `underbevissthet` (subconscious) brukes i for eksempel medisin-profesjonen eller av psykologer. Andre navn for det samme fenomenet, vil gjerne være: Higher Self, the Oversoul, Christ Consciousness, Higher Consciousness, the Universal Mind, Oneness. På norsk er Kilden, Kristus-bevisstheten eller den Høyere Bevissthet mye brukt.
Huset som ikke ville la seg selge
Har du hørt om huset, som ikke ville la seg selge?
Ikke det? Da må du høre godt etter nå.
Fortsett å lese «Huset som ikke ville la seg selge»Jeg antar, en kunngjøring
Det er mulig det er sånt man ikke skal si, men så har jo jeg aldri brydd meg så veldig om sånt man ikke skal si, så jeg sier det allikevel;
Jeg har begynt på en barnebok.
Fortsett å lese «Jeg antar, en kunngjøring»Igjen tid for; Stortingsvalg
Jeg hadde lyst til å lære mer, få vite mer, om dette med valg, stemmegivning, -såkalt «Demokrati i Praksis[1]». Hvorfor det ble innført. Ikke nødvendigvis den offisielle versjonen og årsaken, men gjerne og nødvendigvis den uoffisielle. Teoriene. Eller sagt med maktens språk; konspirasjonsteoriene. Ja, hvorfor ikke! For alvor, gå ned i kaninhullet.
Tenke seg til: lese!
Tenke seg til: lytte til de som ikke blir hørt!
Det skulle imidlertid vise seg å ikke bli så lett som jeg håpet. Selv i disse opplysningstider. De store avsløringenes tid. Vel, kanskje ikke de helt store (when come to think of it). Som at folket nok har ganske mye mindre innflytelse enn de har trodd. I det store og hele. På det store og hele. I viktige spørsmål. De viktigste spørsmål. På verden rundt seg. Livene sine. Hverdagen sin.
Hva vet vi egentlig?
Med «Hold dine venner nær, men dine fiender nærmere» i bakhodet, ønsket jeg å starte med Chat GPT. Så. Hva ville Robocop at jeg skulle vite? Folkets nye læremester[2].
«Konseptet med stemmegivning for folket – det vi i dag kaller demokrati – har ikke en enkelt oppfinner. Det utviklet seg gradvis over tid, og vi kan spore det tilbake til flere historiske kulturer og ideer (…)».
Han gikk tilbake til oldtidens Hellas og skrev at bystaten Athen gjerne ble regnet som fødestedet for demokratiet. Jeg fikk vite at frie borgere kunne delta i politiske beslutninger gjennom forsamlinger og stemmegivning. At de kunne stemme over lover og viktige saker.
Vel, dette var ikke noe nytt. Dette hadde jeg resitert i skolen rimelig mange ganger, – og sikkert fra omtrent ti år gammel. Jeg var ikke fornøyd. Det var ikke dette jeg ville vite. Jeg ville vite hvorfor. Ikke hvordan det startet, men hvorfor. Hvorfor innførte de stemmegivning? Vel og merke, i denne omgang, ifølge ham[3].
Jeg spurte derfor;
«Hvordan solgte de inn dette konseptet eller ideen til folket? Hva var argumentasjonen for at de skulle starte med dette? Var det for å velge sine ledere, eller var det for noen enkelte saker? Hva var det de begynte å stemme over, rett og slett?»
Og fikk som svar;
-Gjennom direkte deltakelse
Folk så at de kunne påvirke egen hverdag og byens ve og vel.
-Gjennom offentlige forsamlinger og diskusjon
De møttes på torget og debatterte saker
-Gjennom ideer om rettferdighet og borgerskap
Filosofer og politiske ledere argumenterte for at frihet og ansvar hørte sammen, at det var en borgerplikt å delta.
Kort sagt; det var både praktiske og ideologiske argumenter. Folk fikk reell makt i konkrete saker, og dette skapte legitimitet.
Hvorvidt de fikk reell makt, kan nok diskuteres. Men la gå.
Vi går videre.
Jeg var klar for å finne noen bøker om emnet. Noen med kritiske røster. Med teorier. Bøker det ikke nødvendigvis reklameres for. Jeg prøvde våre kjente og kjære bokhandler-kjeder. Nei. Ikke noe kritisk å finne der. Det mest «kritiske» var de som omhandlet ansvaret det burde føre med seg. At dersom man ikke hadde satt seg grundig inn i ting, burde man avstå fra å stemme overhodet. Mange om etisk stemming. Å stemme med hjertet. Det fantes i det hele tatt mange slike bøker. Også internasjonalt. Jeg prøvde de mindre bokhandlerne. De som iblant solgte bøker skrevet av folk som ikke hadde store forlag i ryggen. Men jeg fant heller ikke noe der. Av verdi. Jeg søkte og lette. Søkte og lette. Forgjeves. Riktignok kun på nettet, ja. Noen jeg kunne bestille, rett hjem. Uten å bli sett kjøpende, bærende på det som nærmest er å betrakte som forbudte bøker. Bøker som ser skjevt på, og setter spørsmålstegn ved, borgerplikten. Den helligste borgerplikten man har.
En rett opparbeidet over tid, sies det. En rett våre forfedre kjempet hardt for. Og som vi bør ære, og takke for, hver dag. Selve fundamentet, sies det. Det som gjør at det fungerer.
Fungerer.
En stund har jeg nektet å legitimere et system jeg ikke har tillit til, tro på. Jeg stemmer derfor ikke lenger. Jeg synes det ville være forrædersk av meg å gjøre det. Å ikke være tro mot meg selv. Jeg tror mange stemmer uten å ha tro på det. Det syns jeg er trist. Jeg tror ikke de er redde for at noen skal finne det ut, for det er nesten ingen som finner det ut. Kun myndighetene finner det ut, og det er ikke dem de er redde for, tipper jeg. Men følelsen av å ikke ha deltatt. Blitt med. Det er seg selv de er redd for. Følelsen av å være forrædersk. Ego. Dum. Stridig. Pessimistisk. For så innprentet er det. Tror jeg. Hvordan kan du klage, om du ikke deltok?? Hvordan kan David -noensinne- vinne mot Goliat, om du ikke engang heier ham frem?? Hva er du- sofasliter?? Sofa-stemmer? Lat?!!
Man hører det jo. I sitt indre. Og så er det den lille stemmen;
Hva om
Tenk hvis
Tenk hvis, det
denne gangen går
Dessuten.
Hva er alternativet?!
Det andre er jo grusomt.
Og så går man. Enten fysisk eller digitalt. Og legitimerer det.
Man legitimerer seg, og så legitimerer det.
Jeg lurer på om det ligger noe mer bak? La oss bevege oss over i det mer svevende (for enkelte). Åndelige (for andre). Det mystiske. Det det bare hviskes om.
Ifølge en rekke tidlige samfunn og sivilisasjoner, og tidlige tekster[4], så eksisterer det en orden av ting. En verdensorden. Naturlover, om du vil. Som består av det gode og det onde. Som i eventyrene, ja. Det ene kan ikke eksistere uten det andre og visa versa. Som lys og mørke. Det er en balanse i dette, som skal tilstrebes, men som nå sies å være ute av balanse. Noen mener at det er ønskelig, for at menneskene lettere skal se det, og slik kreve –og selv skape– endring. Andre mener at ubalansen er uønsket av høyere makter og at det er mye og mange som er med på å `rydde opp`. La oss legge årsaken for hvorfor ubalansen har skjedd litt til side og fokusere på hva som sies om en annen naturlov, – som visstnok de mørke kreftene må forholde seg til. Hva de i alle fall tilstreber å følge. Altså, ifølge deres tro og overbevisning.
Den handler om at de kan ikke utføre handlinger uten vårt samtykke.
Gjør de det, vil straff vente dem. Karma[5], vil komme deres vei.
Dette er det mange som er enige om. At det kan synes som det er dette som er styrende i mange ting som utspiller seg i verden i dag. Bare legg merke til hvordan filmer, aviser og litteratur brukes for å vise hva som kommer. Hvordan man manipuleres til å innta diverse ting. Gjøre diverse ting. Det er sjelden bruk av tvang. Det kan riktignok være trusler om bruk av tvang. Frykt, er et nøkkelord. Hva de får mennesker til å gjøre ut fra frykt, alene.
Når man får nok kunnskap om emnet, blir det umulig å ikke se. Hintene ligger til enhver tid rundt oss. Frempek. Om hva som måtte komme. Vel og merke, om hva som kan vente oss, dersom vi ikke snart ser. Våkner. Forstår.
Men slapp helt av. Ser, er det mange som allerede gjør. Frykt ikke. Oppvåkningen er for lengst i gang. Og kaoset i verden er sannsynligvis deres siste krampetrekk (som ikke må forstås som at dette er over i løpet av noen år… Jeg tenker det er nyttig å ha i minne at evolusjon tar tid, men at den seiglivede myten om at evolusjon gjerne tar tusenvis av år endelig ser ut til å slå sprekker. Mange mener dessuten at mennesket innehar verdens sterkeste evolusjonære kraft, – og det kan synes å stemme …)
Likevel, – og tilbake til overskriften.
Igjen tid for; Stortingsvalg.
Gir du din stemme, kan vi nok anta at du gir ditt samtykke.
Til hva som måtte komme de neste fire år.
Repeat.
Godt valg.
Kilder:
Stortings- og sametingsvalget 2025 – regjeringen.no
beinghappybuddha.com/blogs/insights/the-12-laws-of-karma-everyone-should-know
What Does the Bible Say About That What You Sow So Shall You Reap?
Galaterne 6 LB;DNB1930 – Som du sår, skal du høste – Kjære – Bible Gateway
The Biggest Secret – David Icke – heftet (9780952614760) | Adlibris Bokhandel
david icke | Adlibris Bokhandel – Størst utvalg, fri frakt fra 299 kr
[1] Nå ikke bare et begrep, men også et valgfag i skolen (indoktrinering i praksis).
[2] Bragt til oss av makten. Eller for å bruke et mindre ladet ord; staten og kommersielle aktører (sistnevnte da i samarbeid med stat og myndighet).
[3] Jeg identifiserer Robocop som mann, og tipper det er innafor. Du får ikke noe hen her.
[4] En som har skrevet en rekke bøker om dette (og hvor mange andre bøker om emnet er omtalt og referert) er forfatter og forsker/researcher, David Icke. For hans arbeid, som strekker seg over tretti år (som belyser hvem som til syvende og sist trekker i trådene. De man aldri ser eller hører om), har han blitt latterliggjort og forfulgt. Min oppfordring er at man selv leser litteraturen og gjør seg opp sin egen mening.
[5] Karma er ofte forklart som loven om årsak og virkning. Vi høster det vi sår. Merk imidlertid at karma både forstås ulikt og tolkes ulikt innenfor en del ulike retninger/grupperinger (være seg religiøse, filosofiske eller f.eks. åndelige). Karma kan også, slik jeg ser det, både brukes godt, som rettesnor i livet, – men også misbrukes, for å skape redsel og angst i mennesker.
Smått og stort -og helt fantastisk (del to)
Jo, altså, at sommeren har vært eventfull, og at vi tar det i avsnitt. Sist tok jeg for meg følgende tematikk og avsnitt;
Nytt rekkehus -nye utfordringer
Mushroom in the fanny
Valget. Splitt og hersk på sitt beste (og verste)
Fest på lokalet (also known as rekkehuset)
Odd Nerdrum dokumentar
Nå blir det, åpenbart, helt andre.
Fortsett å lese «Smått og stort -og helt fantastisk (del to)»Smått og stort – og helt fantastisk
Hva skal man si? Sommeren har vært eventfull. Det er nok safe to si.
Jeg tenker at vi bare kjører avsnitt helt enkelt.
Fortsett å lese «Smått og stort – og helt fantastisk»