Det evinnelige. Kan menn og kvinner være venner? Og når jeg sier venner, så mener jeg venner som ikke ligger sammen. Ikke bare at de IKKE ligger sammen. At de er for sløve, har nedsatt sexdrive eller bare har mer lyst på Kaffe Macchiato. Nei. Jeg mener slike som ikke har lyst.
Altså. ALDRI.
Jeg har mange teorier og ikke så rent lite erfaring. Og nå må det ikke bli slik at bare fordi jeg sier jeg har mye erfaring, så tror dere at jeg har ligget med alle vennene mine. For det har jeg ikke. Men jeg har ligget med noen. Rett skal være rett. Jeg har ligget med en del.
Frem til jeg var 35, så trodde jeg at det gikk an. Å være venner, mener jeg. Men nå er jeg ikke så sikker lenger. Det vil si, jeg har venner jeg virkelig ikke ønsker å ligge med. Men jeg tror kanskje at de, på et eller annet tidspunkt, har ønsket å ligge med meg. Og det er ikke fordi jeg er så himla fin. Eller tror at jeg er så himla fin. Egentlig tror jeg at det er et fåtall som vil ligge med meg, men at de som hele tiden vil ses, som vil gjøre alt for meg, – ja, på et eller annet tidspunkt har de nok ønsket å bære meg opp (det er sånn jeg ser det for meg. Bær meg opp, liksom. Men absolutt, det er kun et bilde, og det kunne vært annerledes). Vi kan jo snu det på hodet, for jeg skal være dønn ærlig. Det finnes noen guttevenner jeg aldri kunne ligget med. De er, og blir, i vennesonen. Livet ut. Uansett hvor alene jeg skulle føle meg. Uansett hvor full jeg hadde blitt. Og dette handler ikke om at de ikke er attraktive. De kan være så Hugh-Grant-attraktive de bare vil, og jeg ville fortsatt ikke ligget med dem. Nei, det funket ikke. Litt ned, må vi nok. De kunne vært så Ryan-Gosling-kjekke de bare ville, – og jeg ville fortsatt ikke ligget med dem.
Og dette, kjære venner, er forskjellen. Jeg tror de fleste damer (du vil ha en prosent?! Ja, la oss si 89 %, da) kan ha guttevenner -uten å tenke på sex. Vi vil altså kunne forholde oss til både kjemi, og et attraktivt utseende, – og fortsatt ha hvilepuls. Være tørrskodd. Trygg grunn. Ja, du forstår hva jeg mener. Og dette med kjemi setter jeg som en forutsetning, ettersom vi, etter sigende, snakker om et radarpar. Jeg mener, hvem vil henge med noen som er kjedelig? Bortsett fraén kjedelig, som vil henge med en annen kjedelig. Det gir selvfølgelig mening. Så ja. Alle disse godsakene, -og fortsatt ingen sex! Kan menn gjøre dette? Neppe. Og der ligger jo noe av problemet. Vel. En hel del av problemet.
Nå mener jeg virkelig ikke at vi damer er helt Jomfru Maria. Det er vi ferdig med. Det er vi ikke. Men vi ligger ikke med hvem-som-helst. Og det gjør ikke alle menn, heller. Men 89 %, gjør det. Jeg ser ingen åpenbar grunn for å skulle argumentere for tallet, så jeg går raskt videre. Ja, det finnes guttevenner i livet mitt. De er definitive, soleklare og udiskutable. Men så finnes det en gråsone, da. Og det er her det begynner å bli utfordrende. Hvem går hvor? Det er ikke alltid lett å si. Kanskje man har datet fryktelig lenge, uten noe kyss. Hva er så det? Hvis man lå én gang, men aldri igjen. Hva er det da? Og dersom man forteller om andre dater, er man bare venner da? Eller prøver man faktisk å gjøre den andre sjalu? Ligger man sammen, er det jo hyggelig å være litt venner, og. Går det an? Ligger man regelmessig? Sier man natta? Eller ligger man -og drar?
Jeg innrømmer å ha vært uvitende. Kanskje, til og med, en smule naiv. Helt ærlig trodde jeg menn ville gjøre ting for meg, helt gratis, og så bare dra. Jeg trodde, oppriktig talt, at de syns jeg var så underholdende og søt at de bare måtte være rundt meg. Og jeg trodde ikke at de syns jeg var uattraktiv, heller- at det var derfor de ikke la an på meg. Neida. Jeg tenkte at de syns jeg var både sjarmerende, morsom, pen og søt- men at de bare ikke kjente denne spesielle «energien». Liggeenergien. Jeg trodde ikke at de kjente det. Jeg tok det faktisk for gitt. Ja, siden jeg ikke kjente det. Så jeg har fått låne utstyr. Jeg har fått vegger malt. Jeg har fått mat på døren, -og jeg har grått på mange skuldre. Og så plutselig merker man noe. Etter to tiår, ti år eller åtte måneder. Han begynner å bli eiesyk. Han vil ha deg alene. Han sier «Å, kult da» i et heeelt annet toneleie, enn venninnene dine, når du forteller om den nye daten. Og du ser at han ser. Helt plutselig begynner han å se. Selv når du ser ut som et takras. Og når du skal ut, faller øynene hans nesten ut. OG SÅNN SKULLE DET JO IKKE VÆRE!!
La meg fortelle om en kamerat av meg. Nei, ikke sant. Der gikk jeg rett i baret, selv. Denne kameraten ligger jeg faktisk med. La oss, for enkelthets skyld, kalle han «Person 1». Person 1 har mange venninner. Venninner som han ikke ligger med (etter sigende. La oss anta at det stemmer). Men han er veldig snill. Så han har hentet ungene deres i barnehagen. Fikset oppvaskmaskinen. Møtt eksen. Ryddet før de kom hjem (han vet hvor nøkkelen ligger og låser seg bare inn). Han har tatt med Take-Away, cirka hver eneste gang hun har blitt dumpet. Han har pratet i timevis -og skålt i Jacuzzien. Og nå er de visst lei. Forleden dag fikk han en sint melding, hvor det stod «Du er håpløs og blir jo aldri klar!!». En annen sa at de ikke burde treffes mer, fordi hun hadde møtt en ny. Og der oppstår forvirringen. Hva?? Var vi ikke bare venner??! Som den gode vennen jeg er, snakket vi lenge og vel om dette. Vi fant ikke ut noe revolusjonerende. Men vi passet på, å ligge sammen etterpå.