Endelig! Endelig en normal fyr i sikte. Hva??! Har jeg sagt det før? Men, jo. Jo, jo. Uansett. Han her, kan fort være unntaket. Han her, kan det faktisk være.
Jeg har god magefølelse på sånt nå. På hvem jeg kan få bra kjemi med. Statistikken taler imot meg på at jeg kan kjenne så mye mer. Men kjemi er da en god start. Man må jo begynne et sted.
Han sa han var verdens kuleste pappa. Noe i den duren. Det syns jeg var så søtt. Det er ikke ofte jeg høyresveiper noen som har så lite tekst, men det veide liksom opp. Han visste nok om det. At jenter ville syns det var søtt. Det er mange som gjør det. Så de holder opp alskens valper og babydyr foran seg. Det er så vidt du ser dem. Disse mennene, bak. Men de lurer ikke meg. Valp kan jeg kjøpe selv. Dessuten er valpene deres knapt små lengre, og hvem vil vel ha det? Dårlig mann og stor valp. Enkelte profiler har snart 20- års jubileum. Jeg tuller ikke. Nå sier vel det sitt om min ansiennitet også, men det legger jeg virkelig ikke skjul på. Jeg bare unngår valper og dårlig kjøp. Men altså, over til denne mannen min. Man kan nesten se at han er litt cheeky monkey – litt luring. Han kommer sikkert unna med alt, -for han ser så snill ut. Skøyeraktig snill. Og selvtillit …! Ikke påtatt, men sånn ekte. Slik man kan se i blikket på folk. På det ene bildet, står han på en standup- scene … Da, var jeg solgt.
Så jeg sveipet til høyre, da. Og det gjorde visst han, og. Jeg hadde heldigvis byttet ut bunadsbildet mitt, til ett hvor jeg stod på stylter. Jeg håper det sier sitt, det og.
Vi har matchet i to dager, tror jeg. To fine dager, har det vært. Jeg har ikke villet skrive til han, eller engang åpne appen, – men bare få leve litt i håpet. Kjenne på håpet. Nyte håpet. Få være i denne bobla- med uante muligheter. Drømmer og visjoner, – og alt som kan vente der bak. Jeg vil knapt at han skal snakke. Og hvert fall ikke skrive. Jeg vil bare at han skal sitte der. Med blikket sitt, – og bildene sine. Bare for en liten, liten stund. I det minste, til helgen er over.
Bobla sprakk, men det gikk tålelig bra. Etter Tinder- standard å dømme, kunne det vært mye, mye verre.
Han: «Kult. Skien altså. Jeg kjenner en fra Skien. Siljan, er det vel. Ha en fin lørdag da!».
Jeg: «Kult. Ikke helt Skien, men absolutt innafor. Du er tilgitt. Ha en fin lørdag du også!».
Det steg et par hakk etter det, og nå vil han at vi skal ringe (!). Det absolutt kleineste jeg vet. Faktisk på toppen av kleine ting man kan gjøre. Jeg kan både ringe, – og prate, syns jeg selv. -Men å ringe med et menneske jeg aldri før har møtt?! Det burde vært forbeholdt banker, telefonselgere og forsikringsselskaper, spør du meg. Enough said. Nå har jeg altså en hot ringedate i morgen. Blir ikke bedre enn det (…).