Ja, klart. Jeg sa jo jeg skulle svare dere alle.
Som jeg skrev sist så mener jeg at svaret på et av livets store spørsmål- hvorvidt gresset er grønnere på den andre siden– er å finne i en selv. Og at det er litt trasig, selvsagt, – men at det er slik vår skaper har gjort det. Likevel skal jeg skal ikke være dårligere enn at jeg, i det minste, kan dele med meg livsvisdommen jeg har gjort meg, – på denne livets mark. Eller markens grøde, om du vil.
Og livsvisdommen min, går som følger;
Det er i grunn en del grønnere, på den andre siden.
Men legg så merke til «i grunn». Dette `småordet` er ikke plassert der, uten grunn. Det er i grunn, – men ikke uten grunn. Jeg tillater meg, herved, å utbrodere. Jeg tillater meg, herved, å hevde, -at det trengs.
Såkalte «småord», eller «pragmatiske partikler», som de kalles på fagspråket, bidrar ikke til påstandsinnholdet i en ytring, men har funksjoner på det mellommenneskelige og tekstuelle plan. Og det er det mellommenneskelige plan, vi nå skal konsentrere oss om. Ifølge Store Norske Leksikon kan disse mellommenneskelige funksjonene «gi uttrykk for talerens subjektive holdninger til innholdet». Kort fortalt vil faren din sine, mer eller mindre nøye utvalgte småord, være nokså påvirket av hans «gressletter gjennom livet». På godt norsk dreier det seg om hvorvidt han har «brent seg» tidligere. Eventuelt «brent seg kraftig» (eller ikke brent seg i det hele tatt). Om han bærer rundt på såkalt «tung bagasje» -eller ikke. Det handler, rett og slett, om hva han har oppi «ryggsekken sin». Hvorvidt han har «styggen på ryggen» -eller ikke. Høyst sannsynlig vil alt dette «pakket» være med og påvirke hans gjengivelse av dette Godforsaken Uttrykket. Gjerne være seg til den yngre generasjon, når de står stilt ovenfor vanskelige valg (f.eks. hans stakkars datter (blogg-red.anm at denne far-datter- relasjon kun er et tenkt tilfelle og slikledes avviker fra den reelle virkelighet, -hva gjelder bloggforfatteren og hennes virkelige far. Birthfather, på godt engelsk)).
Jeg tror det viktige her, er å være klar over budbringeren sin bagasje. Og jeg tror det er viktig å være klar over at det finnes flere variasjoner av uttrykket. Så, egentlig, gjør du best i å velge uttrykksvariasjonen som passer deg best (!). Har du gått ut av et godt forhold, kun fordi du ville se om gresset var grønnere på den andre siden, men endte opp med å bli slått -kan du for eksempel si (til folk): «Gresset er ikke grønnere på den andre siden». Her trengs heller ingen småord, -eller som vi på fagspråket liker å kalle «modalpartikler». Forsterkere eller dempere, om du vil. Men dersom du skulle ønske å forsterke det, kan du si: «Gresset er virkelig ikke grønnere på den andre siden». Og kanskje med et utropstegn, bak.
La oss spinne litt videre. For en som nettopp har gått ut av det som, tidligere, var et «kjærlighetsforhold», men som nå er redusert til et «forhold, – og som finner en han eller hun opplever «stor kjærlighet» med (og som har like verdier, og samværsuker, i bunn, selvsagt) vil kunne si (til folk): «Gresset er sykt mye grønnere på den andre siden». Eventuelt, om vedkommende er født før 1980, vil han eller hun antakelig nøye seg med å si; «Gresset er grønnere på den andre siden». Eventuelt kan vedkommende, i ytterliggående tilfeller, også finne på å si; «Gresset er ALLTID grønnere på den andre siden!!», – men dette ser vi da, at forutsetter en nokså lett bagasje, livet igjennom.
Poenget er, at det er vanskelig. Det er vanskelig å lytte til andre enn en selv. Dessuten, er det noen åpenbare signifikanter som man kan og bør ta høyde for, – når man skal ta valg på bakgrunn av gress. Hvor mye er du villig til å vanne, for eksempel? Har du vannet? Har partneren din vannet? Vannet du ikke overhodet, bør du kanskje ikke klage, om gresset ble litt brunt? Innser du at selv nytt gress, trenger vann? (hvis ikke det er plastikk, da. Men det blir en helt annen tekst). Personlig, har jeg en nokså høy indre stemme (og jeg vet når jeg har vannet nok). Min stemme sier fra, lissssssom. Vekker meg midt på natta. Maser, -og drar meg i armen. Om det er på tide å gå. Om stemmen din har blitt høy (og høyere med tiden), er det nok en grunn til det. Så får du finne ut, da. Om du vil vanne mer, – eller rulle ut en helt ny plen.
Og så. Du som skrev til meg. Om livet kanskje ikke hadde vært enklere uten en kjæreste. «Kanskje ikke hyggeligere, men enklere». Til deg sier jeg; «Love is my religion. I could die for that” (J. Keats)
Og hvis du fortsatt ikke vet hva du skal gjøre. Om du fortsatt ikke syns du fikk noen gode svar. Så kanskje dette kan hjelpe;
«Gresset er ofte grønnere på den andre siden. Og noen ganger er det ikke det»
-Anonym, Kvinneguiden