Jeg har akkurat tatt halvparten av pengene jeg tjente på min gamle Toyota, – og kjøpt kjoler.
Cocktailkjoler, strikkekjoler, maxikjoler, ballkjoler, petite- kjoler. I størrelse 34, 36, 38, 40 og 44.
Jeg vet ikke om jeg er gal, morsom eller et forbanna geni.
Men jeg er kvalm hvertfall.
Det er strengt tatt ikke mine penger engang. Jeg burde betalt det til de som fødte meg. For all strømmen som gikk med i vinter. For badekarsvannet. Varmekablene. For lys etter klokka 18. Jeg vil ikke si at jeg lever på mine foreldres nåde. Men strømmen var tøff, vinteren var tøff, – og jeg ble fratatt et verdifullt bidrag som alenemor.
Fordi jeg hadde vært alenemor for lenge.
(Som om jeg ikke hadde fått med meg det. Som om jeg hadde stoppet å telle)
Så brutalt kan livet være.
Men man blir kreativ hvertfall.
eller littegranne gal.
Saken er den at bunadsforretningene gikk bra. Veldig bra. Jeg fikk leid ut bunader på vegne av meg selv, og et par andre. Noe som resulterte i noen klekkelig gode summer. Og jo. Jeg kom meg utmerket gjennom 17 mai med bomullsstoff fra Kina. Dessuten. Toppen av kransekaka. Toyotaen fikk sin lenge etterlengtede eksospotte. Denne Toyotaen min, som nå, et par uker etter, er solgt.
Men det gjorde seg.
Pengene gjorde seg.
Og nå vil jeg ha mer.
Jeg er kanskje alenemor neste vinter og. Strømmen er som den pleier. Helse og rygg trenger tid. Og absolutt, det hadde vært godt å betale noen regninger selv.
Og går det ikke, kan jeg alltids få meg en leietaker. Dele opp huset i seksjoner. Selge en kanin.
Det finnes råd. Jeg har tenkt ut scenarioer. Kanskje de som leier garasjen må betale mer. Kanskje jeg ikke trenger bil på en stund. Kanskje jeg selger en nyre.
Jeg skal hvertfall ikke ut av huset.
Hjemmet vårt. Hjemmet mitt.
Mitt eneste holdepunkt.
Mitt ankerfeste.
Det er kanskje materialistisk, men det betyr alt.
Det er snart det eneste stabile jeg har.
Jeg vil bo her til jeg blir gammel.
Huset er mannen jeg skal bli gammel med.
Så jeg skal fanden meg leie ut cocktailkjoler til alle som vil ha!!!
Og jeg skal ha småkaker og soyalatte.
Vegankaffe. Kruttkaffe. Kokekaffe.
Nespresso. Espresso.
Høyt glass. Lavt glass.
Det skal være latter
Det skal være glede.
Ja, hvem vil vel ikke det?
Og i verste, verste fall. Om forretningene går dårlig.
Om ingen vil pynte seg.
Om ingen lenger vil på ball.
Da får jeg i det minste gått med ballkjoler på regelmessig basis.
Turkis på formiddag
og rosa på kveld.
(Hvem vil vel ikke det?)