Du vet hvordan, når du har lest en bok du elsker, og sier til folk «du MÅ lese denne boken!» – og ingen gjør det? Ja, sånn. Sånn skal jeg ikke gjøre dette.
Det er mulig fordi vi lever i manipulasjonens tidsalder. At vi derfor stritter imot. Eller kanskje er vi likere barnet i oss, enn vi liker å innrømme. Slik at når noen forteller oss hva vi burde gjøre, burde lese, så vil vi i alle fall ikke gjøre det. Kanskje ikke nødvendigvis bevisst, men noe av gleden forsvinner. Mystikken kanskje. Nysgjerrigheten. Som kanskje ville vært der, om boken simpelthen lå på bordet foran oss. Eller det var en bok en venn av deg alltid drasset rundt. Ved å være, ved å gjøre – er vi kanskje dets aller beste ambassadør. Det vi på sett og vis ønsker å oppnå. Det vi ønsker å se mer av. Avtrykket på verden rundt oss.
Så jeg skal ikke be dere om å dra til Gjøvik 25. oktober. Nei, hvorfor skulle jeg? Dere må jo få gjøre som dere vil. Men jeg kan vel i alle fall fortelle hva jeg ville gjort om jeg var i Norge i slutten av oktober. Noe jeg ikke er. Fordi jeg er i Marokko. Jeg ville vært der. Jeg ville ikke gått glipp av det for noe. Jeg tror det kommer til å bli magisk. Og så heter det også, passende nok, magisk oktoberkveld. Og uten å skulle komme med noen garantier, kan det nok hende at det oppstår litt magi den kvelden. Ja, og på dagen og.
Hva i all verden er det som skjer? Jo, det skal jeg selvfølgelig fortelle deg.
Lørdag 25. oktober samles et knippe magiske mennesker, tror jeg blir den riktigste betegnelsen, til glede for alle som vil komme å se dem, – og på sett og vis det magiske de skal gjøre (og har gjort). Ja, og i den grad sal 1 på Gjøvik kino og scene har plass til dem alle. Dem som vil være der den dagen. Men jeg tipper det er plass til ganske mange. Nok snikksnakk om det. Hva skal skje?
Uten å røpe for mye (men hvis du vil lese alt, og om hvem som skal være der, trykk her; Magisk oktoberkveld – En portal til sjelen | Facebook ) kan jeg si at det vil åstedkomme spennende foredrag, om reiser, regresjon, frihet, healing, bøker, kunst og musikk. Ja, jeg kan jo ikke være sikker selvsagt, men ut ifra programmet, så er det mye som tyder på det. Og det er noen mennesker som jeg, personlig, har fått et slags forhold til, det siste året. Det er ei perle av ei dame, som jeg skrev noen tekster om, for få uker siden (de ses på bloggen/nettstedet mitt *snikreklame*). Det er en siviløkonom-gone-eccentric, i mangel på bedre ord. Eller i et forsøk på å ta eksentrisk tilbake, som noe flott. Som noe utenom det vanlige, utenfor sentrum. Noe ukonvensjonelt. Som i Ingvar Ambjørnsons «Elling»; «jeg var klar over at naboene nok så på meg som noe eksentrisk. En slags kunstnertype».
Helt riktig. Disse menneskene er absolutt å anse som kunstnertyper. Noe så skjønt. Og ikke slik google nowadays prøver å (bort)forklare eksentrist. Om noen vil gå inn i det kaninhullet der … (det er forresten ikke så dypt … eller særlig avansert, men veldig åpenbart. Men dette var en avsporing. Dog en viktig en).
Siviløkonomens bok leste jeg da jeg var i Costa Rica i fjor. Den var helt fantastisk, og gjør vel at han knapt kan kalles siviløkonom lenger. Og gjør det heller ikke selvsagt. Men jeg gjør det nettopp nå, for å poengtere et poeng. At også siviløkonomer kan ramle over «magiske ting» i livet, og da at livet endres for alltid. Ikke helt ulikt, slik jeg tror denne dagen kan endre Deg for alltid. Uten overdrivelser.
Det er andre som går langt tilbake i tid. For meg, personlig. Som helt tilbake til Portveien 2. NRKs barne-tv på 80-tallet. Det er mye jeg ikke visste om den mannen. Nå vet jeg enda mer.
Kanskje oppdager du ting du ikke var ment å oppdage, denne dagen på Gjøvik. Kanskje ting du var ment å oppdage. Og det er jo det spennende! Alt kan skje- ingenting er umulig.
Vi lever i utrolige tider.
Vel møtt! (sier jeg. Selv om jeg ikke har noe med det)
P.S. Så må dere tilgi meg for at jeg muligens manipulerer litt i starten. Den overskriften, der, som kanskje kan mistenkes å være litt clickbait – i den grad man kan være det. Men så er jo jeg likevel så sensurert i utgangspunktet, at det neppe blir noe clickbait, og anklagen bortfaller antar jeg. Vi lever (og) i tøffe tider, og jeg kan ikke si annet enn at jeg har lært av de «beste» når det gjelder å få budskapet frem. Litt kløkt og list får vi unne oss.
Kilder/referanser:
Magisk oktoberkveld – En portal til sjelen | Gjøvik Kino & Scene