Det er mulig det er sånt man ikke skal si, men så har jo jeg aldri brydd meg så veldig om sånt man ikke skal si, så jeg sier det allikevel;
Jeg har begynt på en barnebok.
Det har jeg aldri gjort før, så det klarer jeg helt sikkert[1].
Jeg var rett og slett møkk lei. Møkk lei! (det er ingen fin måte å si det på). I flere år hadde jeg lett etter bøker som unger kunne ha lyst til å lese. I stedet for å sitte på skjerm. Men det var praktisk talt umulig. Hadde det ikke vært for at jeg ikke var konspirasjonsteoretiker, kunne jeg sikkert lansert en teori om at de ikke ønsker det. Staten. De ønsker ikke at barn og unge, skal lese. Åpenbart. Om man ser på bøkene og utvalget som finnes. Vel og merke, med mindre de er djevelunger. Djevelunger, som bare vil lese om djevler. Djevelunger, som bare vil lese om mørke og triste ting. Fæle ting. Grusomme ting. Jeg tror ikke noe på det! Jeg tror ikke barn, innerst inne, om de fikk velge, vil lese sånt. Jeg tipper at det er noen store foretak som har glemt, eller med forelegg, ville jeg si som konspirasjonsteoretiker, har gjemt bort alt det gode. Det morsomme. Det uskyldige. Uskyldsrene. Det politisk umotiverte. Det som bare skal underholde. Glede. Få oss til å glemme det tunge og triste i den virkelige verden. Og for et øyeblikk, tre inn i en verden som bare er trygg, god og herlig.
Om litt kommer jeg tilbake til utvalget og djevelbøkene, – men først vil jeg gjerne få si noe om dette med at man `ikke skal si det`. For noe tull. Det er tilsynelatende fordi det ødelegger prosessen. Det sies at det skader prosessen. Dreper kreativiteten, eller noe sånt vås. Vås, vås og atter vås. Hva jeg tipper det handler om, er at det, i det store og hele, ikke ønskes. Det ønskes ikke at vi er skapere. At du idet du har sagt det, til omverdenen, til skaperverket, faktisk allerede har skapt det. Det forplikter, på sett og vis, absolutt. Og for en fin ting! Hvorfor er det gjort negativt? For å fokusere på presset? Fokusere på quit`ern i oss. Den som bryter opp og stopper. Gir opp. Ikke fullfører. Hva heller med å fokusere på gjennomføring? Oppmuntre og fokusere på prosessen som fantastisk. Og målet som sannsynlig. Meget sannsynlig! Hva skjedde med manifestering idet du sier det høyt? Er det fullstendig glemt? Ancient og lost knowledge? Er det sånn det er? En skjult skatt. Quitters. Sluttere. Skal risikoen for det, ødelegge ideen om noe fantastisk? Potensialet for noe nytt? Noe bra? Noe gøy?
Det ønskes ikke at vi er skapere. Det er selvsagt pessimistisk, men ikke tatt ut av det blå. Det oppmuntres i alle fall ikke nevneverdig til det. Det tilrettelegges i alle fall ikke nevneverdig til det. Kreative og estetiske fag spiller en stadig mindre rolle i skolen, og i samfunnet for øvrig, og barn og unge nær headhuntes til fysiske beskjeftigelser, i offentlig regi, utenfor hjemmet, – i motsetning til aktiviteter som fremmer og utvikler kreativitet, tanke og åndsliv [2]. Og som gjerne foregår i hjemmet.
Hvorfor er det slik?
Hva som i alle fall skjer, er at store foretak, tar over. De skaper og lager, og til liten kost. Men slik jeg ser det, også til liten nytte. Når sist leste du en barnebok for barna? Når sist saumfarte du alle byens bokhandlere, til fots og digitalt? Og så hva de handlet om. Jeg har gjort det. Jeg har saumfart og lest. Saumfart og lest, – og blitt aldeles forferdet. Barna våre blir servert demoner og troll til frokost, lunsj og middag. Og rett før legging. Er dere klar over det? Tusser og troll høres kanskje harmløst ut, men begynn og les selv og se hvor oppløftet du blir. Hvor inspirert du blir. Trygg du blir. Se hvordan drømmene dine påvirkes. Tankene dine påvirkes.
Dette gjør vi med barna.
Jeg visste det var ille, men jeg visste ikke at det var så ille. Før jeg satt av noen timer. Og gyvet løs. De største kjedene, online.
Tilgjengelig for alle.
Men ingen ser.
En morsom bok som også handler om utfordringer knyttet til foreldre som krangler og skiller seg (…)
Nora er 12 år og har akkurat mistet moren sin til kreft (…)
Kommer de noensinne til å finne foreldrene sine igjen?
Hadde ikke Johan hatt bestevennen sin hadde han sannsynligvis dødd av magesår eller ensomhet, – eller av å bli banket opp
Levis lillesøster er død, og Levi lurer på om han noen gang kommer til å bli glad igjen
Abdi flyktet fra krig, – og kom til Norge som åtteåring (…)
Yndlingsonkelen til Jonas døde etter et massivt hjerteattakk …
Percy, Annabeth og Grover skal passe Hekates magiske kjæledyr, helveteshunden
Det er de tilbakevendende temaene. Sykdom, krig, død og fordervelse. Og helvete og onde krefter. Selv i kategorien «morsomme bøker for barn» (!).
La oss se på flere. La oss se på hva som finnes blant de ti barnebøkene NRK anbefalte barn å lese i sommer. Jeg understreker, altså for barn.
«Det er to år siden pappa flytta til Sverige. Der bor den nye familien hans. Den er skinnende ny og uten skrubbsår»
(fra boken «Juni Jupiter og valpen som forsvant». Anbefalt for barn 6-9 år)
«Vold, lemlestelse og blod fyller Misty og lesernes øyne. Men i de episodiske møtene med mennesker finnes også godhet og håp. Og det viser seg at Misty er som skapt til å søke opp miner. Slik får hun en viktig jobb i det vi kan tenke er det ukrainske forsvaret. Korte, dokumenterende setninger gjør teksten lett å lese».
(fra boken ««Misty Åleine». Anbefalt for barn 6-9 år)
«Boken er en dystopi om et samfunn som kollapser og et søskenpar som må greie seg på egen hånd i en verden der en overhengende fare truer (…). Fortellingen har også klare referanser til vår egen tid, der folk risikerer livet i små gummibåter over havet for å rømme fra krig og vold. Grusomt spennende og godt fortalt: Ingvild Bjerkeland bygger opp scener som setter seg fast på netthinnen».
(fra boken «Udyr. Ingen steder å gjemme seg». Anbefalt for barn 10-14 år)
Av de anbefalte bøkene er ni av ti å anse, etter mine beregninger, som i kategorien mørke (!), mens det eneste unntaket, boken med følgende tittel: «Fugler du kan ha møtt», som er anbefalt for barn i alderen 9-12 år, er presentert slik;
«En super bok for nerdene – og alle oss andre».
Hmm. Litt av en reklame. Vet ikke om det hjelper å si alle oss andre, når man først har brukt ordet nerd rett før. Spørs om så mange unger, i alderen 9-12, etter den beskrivelsen, kjente noen særlig dragning mot den. Og de som gjorde det, – sluttet i alle fall kjapt!
Vi går videre til Norli. Hva finner vi der? Her fant jeg frem Norlis liste, kalt «Topp ti ungdomsbøker». Der står det at bøkene gjelder «nivå 12-16 år». Se for deg en tolvåring for et øyeblikk og les deretter det følgende;
«Foretrekker gutter pornokropper? Hvordan liker gutter at jenter tar initiativ?
Hvilke stillinger er best? Må man gi munnsex?”
Fra boka “Dette liker vi! Sexråd fra guttene- til jentene». Rangert blant Norlis «Topp ti ungdomsbøker». 12-16 år.
Neste bok på lista.
«Andøya, 1965:En båt har forsvunnet i havet, og en hemmelig lyttestasjon har fanget opp urovekkende lydsignaler fra dypet. Er det et nytt sovjetisk våpen?»
Fra boken «Krüger & Krogh -nord og ned- del 2». Blant listen «Topp ti ungdomsbøker», på Norli, også fra 12-16 år. Det er vel unødvendig å si at slikt fungerer som programmering, men jeg gjør det likevel …
Her er hva vi finner om boka «Jeg angrer ikke på noe», som også figurerer på Norlis liste over «topp ti ungdomsbøker» (12-16 år);
«Jakub går på ungdomsskolen og er halvt norsk, halvt polsk. Han skal konfirmeres på katolsk vis slik det gjøres i Polen, problemet er bare at Jakub er homofil og har ikke tort å fortelle det hjemme. Jakubs far er død og mor har en ny mann, Sven, som Jakub kaller pappa».
Videre står det dette i en anmeldelse av boka, som er å finne på Norlis nettsider;
«Klungland skriver hardt, utfordrende, troverdig og godt om ekstrem sårbarhet og grenseløs livsførsel. Dette er trolig årets beste ungdomsbokdebutant.»
Andre skriver dette om boken;
«Det er tidvis eit seksualisert språk der forfatter ikkje sparer på kruttet».
Grenseløs oppførsel på display … Et særs seksualisert språk. Også for tolv og trettenåringer. Okey … Budskap mottatt, Norli.
Men la oss for all del gå videre. Til kjempe nummer to.
Blant de nominerte til ARKs barnebokpris for 2025 finnes fem bøker totalt, -og alle får det til å gå kaldt nedover ryggen på meg. Det er gjennomtrengende dystert, ekkelt og absurd.
«Bli med tretten år gamle Oliver når han oppdager at noe er alvorlig galt i Tønsberg! Barn i byen forsvinner uten spor, en mann blir funnet død, hengende fra Slåssfjelltårnet, et hus brenner ned til grunnen og ingen ser ut til å bry seg».
Fra boken «Infernum», av Kristian Mehlum Lie (illustrasjoner av Jonny Andvik)
Nummer to:
«Nils bytter skole for åttende gang, og han har ett mål: han skal bli populær! Men allerede på første klassefest skaper han trøbbel for hele klassen, og han blir Nils non grata. Når han i tillegg oppdager moren sin i hekken sammen med pappaen til Carmen i klassen, da er det på tide å flytte. Eller?».
Fra boken «Nils non grata» av Iben Akerlie
Nummer tre:
«Livia bruker kveldende til å chatte med Natan, bare at Natan ikke vet at det er Livia han chatter med. Når Natan får hovedrollen i skoleteatret og spør Livia om å hjelpe ham, begynner mystiske ting å skje. Skolen er absolutt ikke et sted Livia tør å oppholde seg på kveldstid.. og er egentlig Natan den hun tror han er?”.
Fra boken «Skyggene i skolegården» av A. Audhild Solberg
Hadde jeg vært konspirasjonsteoretiker nå, hadde jeg sikkert hatt en ting eller to å si om navnet Natan, som sannelig rimer på *atan. Jeg ville sannsynligvis også ha sagt noe om mønsteret som går igjen i film og litteratur -og musikk, denne åpenbare trangen til å skissere og minne oss på den mørke siden. Underverdenen. Helvetet. Og som har blitt veldig, veldig påfallende og fremtredende de siste få år.
Nummer fire:
«Noa Kross og familien kan ikke lenger være på jorden når androider gjør opprør mot menneskene. I all hast må de flykte sammen med familieandroiden, Rob. I panikken som oppstår blir Noa skilt fra de andre, og plutselig befinner han seg alene på romskipet Amundsen. Men heller ikke på Amundsen er alt som det skal være …».
Fra boken «Flukten fra jorden» av Bobbie Peers
Nummer fem, og sist ut:
«Noe urolig vokser i Isabella, som et tordenvær. Hun reiser fra sted til sted med moren sin, alltid på jakt etter nye eventyr. Selv om livet er spennende, er det likevel noe som aldri blir bra (…)» Videre at; «i landsbyen planlegges De dødes fest».
Fra boken «Tordendronningen» av Maja Lunde og Lisa Aisato
Det er jo ikke noe småtteri og ikke noe som slår meg som verken koselig – noe av det! – eller veldig barnevennlig. Legg til at barn vokser opp i en verden hvor alt dets kaos, urettferdighet og lidelse blir presentert til dem, fra omtrent alle vinkler, i alle kanaler, kontinuerlig og non-stop.
Er det dette vi da ønsker for dem? Når de skal sette seg ned med en bok? Eller kanskje når en voksen endelig har tid til dem, -og de setter seg ned for høytlesning. Kvalitetstid. Tid sammen. Et avbrekk fra hverdagens kjas og mas. Press og frister. For mange, det eneste avbrekket – tiden for seg selv- de vil ha på lenge. Vekk fra skjermer. Forhåpentligvis. Så er det dette de skal få se og høre? Trenger de virkelig flere påminnelser om alt det dumme, triste og vonde? Skal ikke barnelitteraturen holdes fri fra noe. Ha noe som holdes høyt? For en ting er tilbudet. At noe tilbys. Noe helt annet er utvalget. Hva som promoteres. Selvhjelpsbøker- for barn! Er det nødvendig? Er det ikke det vi voksne er til for? Kan ikke terapi-bøkene som omhandler kreft, vold, selvmord og selvskading ligge i en egen og mer skjult kategori? Bør det flagges for ALLE? Er vi så fordummet at vi ikke forstår at det har en dominoeffekt? For det er allerede oppe og vedtatt. Det er kjent! Det er noe som heter påvirkning. Det er noe som heter eksponering. Så er det noe som heter hva en ikke skal eksponere barn for! Eller er det plutselig glemt? Har vi ingen verdier eller prinsipper lengre?
En sår og morsom bok.
Hvorfor må den alltid være sår? Kan den ikke bare være morsom? Hva skjedde med fin og morsom? Rørende og morsom? Underholdende og morsom? Spennende og morsom? Er spennende nå ensbetydende med skummelt og dystopisk?
For barn.
Tilbake til hvorfor jeg tydeligvis må begynne å skrive selv. Vel, hvorfor, synes forhåpentligvis nå noe åpenbart. Jeg håper dere er enig. Men HVA var det som fikk blodet mitt til å koke, om man skal bruke nåtidens kjente og kjære fraser? Hva fikk begeret til å renne over? Hva fikk meg til å tenke at nå er nok, nok! Jeg får gjøre det, sjøl!
Jeg skal fortelle det.
Jeg hadde endelig fått skaffet oss en bok jeg trodde, i alle fall var harmløs. Den var skrevet av en jeg vet hvem er. Men ikke kjenner. En voksen dame. Jeg hadde gratulert, bestilt den hjem, og satt for en kveld siden skulder til skulder med ungene mine, i sengen (en vi alle fikk plass i), klare for høytlesning. Koselig stund før legging. «Ulvegeriljaen» het den. Barneboken, kjøpt på ARK. Forventningsfulle og spente på den nye boken, tullet vi oss inn i tepper og dyner, og ungene så ordentlig glade ut.
Jeg begynte. Side en. Side to. Side tre. Alt greit. Kapittel en. Alt greit. Så på side 9 stod det;
«Mormor tror på ånder og sånt. Hun forstår nok dette bedre. Hun er litt rar, men veldig snill, altså».
Nokså harmløst. I alle fall frem til man leser på neste side. Hva som står om mormoren og morfaren til en av karakterene.
«(…) de dyrker sine egne grønnsaker, helt økologisk, uten sprøytemidler. Tenk, de har ikke TV, men driver med yoga og mediterer. Men de er veldig snille, altså».
MEN de er veldig snille, altså.
Mamma. Er ikke de som dyrker selv, snille? Er ikke de som driver med yoga og mediterer snille …? Dere driver jo … Pappa gjør jo …
Alle tankene som for gjennom hodet. De forvirrede små ansiktene. Skuffelsen i øynene deres. Stillheten. Det åpenbare.
Vi ble avbrutt. Fordi noen ville mene noe så. I en bok, for barn.
Igjen, i en bok -for barn.
Det som skulle være en kosestund, et magisk øyeblikk, var igjen ødelagt. Av det som hjemsøker oss. Uansett hvor vi befinner oss. Uansett hva vi gjør. Fordommene til voksne folk. Uvitenheten. Hetsen. Fint pakket inn, men lett å se for de det gjelder.
I går ble jeg avbrutt og i dag startet jeg på vår egen bok. Min bok, til dem. Og som jeg så kan lese for dem. Kanskje ett kapittel hver dag. Kanskje ett kapittel i uka. Veien blir til mens vi går. Hva jeg vet, er at den skal være på barnas premisser. Fritt for de voksnes intriger.
Som jeg gleder meg. Frem i lyset.
Det gode.
Kilder:
NRK anbefaler: Gode barnebøker for sommerferien 2025 – Anmeldelser og anbefalinger
Dette er de nominerte til ARKs barnebokpris 2025! | ARK Bokhandel
Topp 10 ungdomsbøker – Norli Bokhandel
Dickpics og andre katastrofer | ARK Bokhandel (anbefalt barnebok, fra 12 år)
Dette liker vi! – Sexråd fra guttene til jentene av Silje Berggrav, Live Mehlum (Innbundet) – Norli Bokhandel (anbefalt barnebok, fra 12 år)
Sommerbøkene barna vil elske | ARK Bokhandel
Flukt – 11 ungdommers historier om reisen, frykten og håpet | ARK Bokhandel
Helt ærlig – om hvordan vi henger sammen | ARK Bokhandel (bok for barn fra 12 år. Som bl.a. spør; «Hvorfor tror vi på fake news?»)
Topp 10 barnebøker 2024 hos Adlibris
Lik og del | ARK Bokhandel (fra 12 år)
Det midlertidige brorskap | ARK Bokhandel (fra 12 år)
Kornetten – et rop om hjelp | ARK Bokhandel
[1] Dette er det altså Pippi som sier. Kjent og kjær figur (vel og merke, for oss over førti) fra bøkene om Pippi, skrevet av Astrid Lindgren (1907-2002).
[2] Åndsliv refererer til den kreative og intuitive del av menneskelig intellekt. Det er et flertydig begrep som ofte brukes om den intellektuelle siden av tankeevnen, og kan også beskrive en person som utmerker seg intellektuelt (kilde: google)