Nå skriver jeg til deg- i desperasjon (men merk: ikke i frykt, slik vi mødre gjerne blir anklaget for, når vi mener sterkt om noe). Det sitter i grunn langt inne å skrive til deg, for jeg må dessverre meddele at jeg har mistet troen på styringsmakten, etter nærmest å ha fungert som uavhengig gravejournalist de siste årene. Gravejournalist har jeg `nærmest vært’, men hva jeg faktisk er, er skribent, lærer, gründer, kvinne, mor, frihetsforkjemper, ukuelig optimist og bekymret realist. Jeg skal forsøke å fortelle deg hvorfor.
Jeg har alltid vært en nysgjerrigper (jeg syns forresten det er et litt dårlig ord. Det har utvilsomt en negativ klang, og hvorfor det å være nysgjerrig nærmest har blitt et skjellsord, er beyond me, – men kanskje noe av forklaringen for at vi befinner oss i denne smørja, i utgangspunktet. Mer om smørja snart). Du vet. Når jeg møtte noen og de sa «… det er en lang historie, men jeg skal forsøke å ta kortversjonen …», så spurte jeg alltid om de kanskje kunne ta den lange, likevel. For jeg regnet med at den var mye mer interessant. Jeg har alltid elsket portrettintervjuer. Hatt øye for detaljer. Ønsket å vite hvorfor. Ikke bare hvorfor. Men hvorfor, for hvorfor. Bakgrunnen. Settingen. Rammene. Det komplekse. Det tilsynelatende uviktige. Det man gjerne ikke snakker høyt om. Det de voksne kun hintet om. Det mellom linja. Vekket meg. Og med en ekstra sterk, tror jeg, rettferdighetssans, så har jeg havnet her jeg har gjort. Som skribent av tekster som de aller fleste, i dag, kvier seg for engang å ta i. Lille, snille Julie har (i andres øyne) blitt opprørsk, kontroversiell, pushy og negativ. Jeg kunne selvsagt ikke vært mer uenig. Jeg skal forsøke å fortelle deg hvorfor.
Det var noen røde flagg. Og så tilfeldigheter. For noen år siden oppdaget jeg at mediene våre ikke rapporterte om hendelser som var av enorm interesse. Vel og merke om folk hadde fått vite om det. Men det fikk de jo ikke. Det handlet om motstemmer. Motstand. Tvang. Store protester og store folkemengder. Blant annet i Østerrike og Belgia. Siden i Canada. Og etter hvert flere andre steder i verden. Det var mennesker, også høyt utdannede (såkalte eksperter. Men nå har jeg slik sterk aversjon mot å bruke betegnelsen «ekspert» ettersom det har blitt til de grader misbrukt, så la oss bare si de visste hva de snakket om -og ikke hadde interessekonflikter (som burde være en selvfølge)) som hadde betimelige spørsmål eller viktige innsikter, men som ble svartelistet, latterliggjort, hetset, kansellert, sensurert og jaget. Og gjerne også kalt anti-vaksere, antistatlige, konspirasjonsteoretikere eller antisemittiske. Og det uavhengig om det hadde en hvilken som helst rot i virkeligheten. Og så klisjemessig så, at det nesten ble latterlig. Det vil si. Om det ikke hadde vært så farlig.
Tilfeldighetene var mange, men små. Er artikkel jeg kom over, her. Et intervju der. Så dagen jeg nærmest snublet over et foredrag av Sissel Halmøy på Litteraturhuset i Oslo. Først henne. Så Jan Kerr Eckbo som snakket om boken sin, jeg hadde hørt så mye om. Hvordan elektromagnetisk stråling og Maktens Narrespill faktisk var nært forbundet. Når man var villig til å lytte. Noe jeg var. Noe jeg, gjennom de siste måneders hendelser, i aller høyeste grad var blitt. Jeg var, in fact, lytter øre. Skeptisk til alt noen fortalte meg, men lytter øre. Og gjennom de neste årene, la jeg sammen brikkene selv. Til jeg til slutt så hele bildet.
Nå sitter jeg og ser opp på der du bor. Det har jeg gjort noen måneder, -og sånn sett var det på tide at jeg skrev dette brevet. Jeg håper ikke du synes det høres ekkelt ut. Det har seg bare slik at jeg bor på Bakkestranda, her nede. Og du bor på åsen. Der oppe. Jeg kan neste vinke til deg. Men du ville jo ikke sett meg. Dessuten er du nok på kontoret ditt nå. Og jeg er her hjemme og skriver brevet. Kanskje det viktigste brevet jeg skal komme til å skrive i hele mitt liv. Hvem vet. For litt siden sa et klokt menneske til meg, og noen flere; «Det er nå vi må vi begynne og prioritere. Vi må være smarte med tiden vår. For tiden renner snart ut. Det skjer fort, nå». Og så anbefalte han at vi, vi som vet, kontakter våre lokale myndighetspersoner. For det er jo ikke alltid de vet. Kanskje også fordi dere er så flinke. Flinke til å forstå kultur. Hva man ikke spør om. Hva man kan spørre om. Men kanskje det mest avgjørende, det mest kritiske; dette man ikke spør om. Og for noen, hva man holder kjeft om. Jeg håper ikke det er deg (jeg tror ikke det er deg. Men jeg vet jo ikke. Jeg vedgår det. At jeg ikke vet. Men jeg tar sjansen. Jeg tar sjansen på deg). Det er eksempler på at små tuer kan velte store lass. Kanskje også at tro kan flytte fjell. Det er der jeg er nå. Men over til åssiden. Der du bor. Der du bor, Hedda, har det nå blitt satt opp en gedigen mast. En 5g- mast. Det vet du nok. Jeg tror du vet mye. Men jeg er sikker på at du ikke vet alt. For da hadde du ikke bodd der. Og aller minst, hadde du latt barna dine bo der. Og dette er for barna våre, Hedda. Kanskje først og fremst. Barna mine. Barna dine. Barna våre. Deres fremtid. Men også vår. Også vår.
Jeg vet litt om sykdom. Den er ubarmhjertig. I tyve år har jeg slitt med fysisk sykdom. Svimmelhet. Utmattelse. Synsforstyrrelser. Fordøyelsesbesvær. Utslett. Infeksjoner. You name it. I`ve had it all. Og ennå har den ikke klart å knuse meg. Livsgleden. Humøret. Viljen. Også viljen til å finne ut. Men jeg innrømmer det. Jeg var på nippet til å gi opp hva som egentlig feilte meg, for få år siden (på papiret er det utelukkende Cøliaki …). Jeg hadde slått meg til ro med det. Akseptert det. Aksepten kom i grunn tidlig. Jeg bestemte meg tidlig for å ikke la den knekke meg. Knuse meg. Ta fra meg alle drømmene. Og kanskje livet selv. For så svak, så syk, har kroppen min vært, at jeg fullt ut var forberedt på at den kanskje ikke klarte mer. Ikke jeg, altså. Jeg drømte aldri om en vei ut. Men jeg antok at kroppen min gjorde det. At jeg kanskje, på et tidspunkt, ville sovne inn. Som en konsekvens av total kroppslig og systemisk kollaps, innvendig. At organene ville slå seg av – i ren protest og utmattelse. Uten min viten og vilje. Men jeg lever jo ennå. Og jammen tror jeg at jeg har funnet noen svar.
Jeg tror det er sammensatt. Jeg tror alt dette er sammensatt. Og koordinert. Og regissert. Det som foregår rundt oss (om du er villig til å se). Og det handler ikke lenger om meg. Dette gjelder oss alle. Jeg tror ikke så mange er «slitne». «Stresset». «Deprimerte». Uten grunn. Jeg tror det er en grunn. Jeg er overbevist om at det har sin grunn. Jeg tror vi er syke. Jeg tror vi, nesten uten å merke det selv, blir sykere og sykere. Noen mer enn andre. Noen raskere enn andre. Men vi er Generation Sick. All forskning tilsier det (vi kalles, til og med, det). Nå når den nye høyder. Fordi angrepet kommer fra flere fronter. Og det er intensivert. Luft, vann, mat, – for å nevne noe. Injeksjoner. Jeg fikk alvorlig hjerteskade etter de famøse stikkene. Men jeg snakker ikke kun om egen erfaring. Det er så masse. «I know things» stod det på en t-skjorte jeg så på for litt siden. Jeg tror jeg skal skaffe meg en.
Offisielle, frigitte dokumenter, blant annet fra USA, forteller oss at mikrobølge-stråling har blitt brukt som militært våpen siden 1950-tallet. 5g er ingen ny oppfinnelse, intet fremskritt og heller ikke nødvendig. Det er tvert imot ensbetydende med voldsomme helseskader. Det er titusenvis av forskningsartikler som klart viser skader stråling har på vev, indre organer, hjerne, arvemateriale (DNA) men også på oppførsel, tanker, refleksjon og IQ. Dette er funn som går igjen, fra titusenvis av uavhengige forskere, verden over. Dette er, jeg understreker, ikke forskere som er ansatt av mektige samfunnsaktører som WHO, EU, FN, WEF -and what have you. Det vil si at de (som finner skader og klare forbindelser til sykdommer som kreft, autoimmune sykdommer, ME, depresjon, ADHD, reproduksjonsproblemer mm) er forskere som ikke har noe å tjene på funnene sine. Som er uavhengige, ikke bare i teorien, men også i praksis. Som ikke er håndplukket, betalt eller tvunget. De er heller ikke forskere som manipulerer eller publiserer misvisende funn, for å få ønsket resultat (det finnes mange eksempler på manipulerte/misvisende studier hvor forskerne for eksempel kun viser et begrenset, spesielt utvalgt, tallmateriale som da gir et visst utfall/resultat av studien, men hvor man får helt andre resultater når man tar et større tallmateriale/utsnitt med i betraktningen. Det er også utallige eksempler på forskningsrapporter som har et «sammendrag» av studien, hvor funn og resultater presenteres, som står i sterk kontrast til de faktiske funnene, som fremkommer i selve studien. Men fordi de fleste beslutningstakere, redaktører m.m kun leser sammendraget, blir falske resultater publisert, tatt høyde for, -og beslutninger tas på falske premisser).
Forstår du? Forstår du hvor jeg vil? Jeg må snakke delvis i koder, for ellers blir nordmenn så redde. Men hvis du vil komme på kaffe en dag, er du mer enn velkommen til det. Dessuten har jeg noe jeg vil gi deg. En fantastisk bok laget av Ingrid Wreden Kåss og Sissel Halmøy, fra Folkets Strålevern (må ikke under noen som helst omstendighet forveksles med tidligere Statens Strålevern, nå DSA. Årsak/nøkkelord: (de har) interessekonflikt). Boken deres heter «Skadevirkninger av stråling fra trådløs teknologi og annen EMF er godt dokumentert – kildesamling med forskning og advarsler fra fagfeltet» (2022). Jeg har den i fysisk utgave til deg (jeg kommer også til å gi et eksemplar til fylkeslegen, samt rektor på vår lokale skole). Andre kan bestille den – eller laste den ned, gratis, på Folkets Strålevern sine nettsider. Lenkesamlingen tar altså for seg all den forskning som fagdirektør i DSA, Lars Klæboe, hardnakket påstår at ikke finnes. På bekostning av mennesker, dyr, planter og miljø (!). Jeg har lenge tenkt på hvordan jeg skal få gitt deg boka, uten å virke som en stalker. Uten å oppsøke deg verken privat -eller på jobb. Så jeg håper dette brevet kan være en måte å komme i kontakt med deg på. Kanskje vi kan møtes for en prat. Det trenger ikke ta så lang tid (det avgjør du. Om du vil ha den korte eller lange versjonen). Får jeg deg til å lese dette brevet, og ta imot boken, anser jeg meg i grunn som fornøyd (det var kanskje beskjedent. Jeg har jo troen på at det kan komme noe ut av det. Jeg må det. Jeg må i alle fall vite at jeg har prøvd). Kanskje vi kan ta en selfie (nå drar jeg den kanskje langt). Eller egentlig er jeg ikke noe glad i selfies. Men kanskje kan jeg ta et bilde av deg. Med boka. Det kan vi finne ut av, underveis. Det neste jeg ber om, om du kommer på kaffe, er at du sier fra i litt god tid. Det er ikke lenger like ryddig her, som før. Jeg dedikerer meg selv 24/7 til dette. Uten å få noe betalt (jeg sier ikke at jeg skal ha noen medalje. Jeg sier bare hva som er). Dessuten hjemmeskoler jeg barna mine for øyeblikket (kanskje så du oss i avisen. Vi mistenker at sønnene våre sine plager skyldes stråling. Han yngste, på ti, har hatt en fryktelig tinnitus i flere år nå. Og begge har hatt mye hodepine. Men etter å ha kablet nettverket her hjemme, og hatt hjemme-undervisning noen uker, har plagene forsvunnet. Svarene kom. Dette kan vi også snakke om, om du vil). Jeg får altså ikke betalt, men heller, i stor utstrekning, hets, latterliggjøring og hat-meldinger. Men så er det mye fint og. Det er også mange andre som har det sånn. Mange andre som har blitt syke. Mange andre som vet. Og de skriver til meg. Og nå skriver jeg til deg. Er det ikke rart.
Grunnen til det allerede nevnte, burde si noe om agendaen min. Hva ville jeg få ut av denne kampen (som det faktisk er) om det ikke var for at jeg hadde sett mengder av bevis, hadde satt meg voldsomt inn i det, – og var overbevist om at det var noe her. Noe presserende. Hvorfor utsette seg for hets, latterliggjøring, fremmedgjøring, eksklusjon, fare og en nesten umulig kamp mot makthaverne, om ikke vi var overbevist om at vi hadde funnet ut av noe? At vi blir løyet for. Hva har vi, som taler denne saken, å tjene på dette? Mot hva de (myndighetene. Industrien. Teknologigigantene. Makthaverne. Beslutningstakerne) har å tjene på dette. That is the question. Og jeg lar det være opp til deg, å besvare det.
«Forskerne vet også med all rimelig sikkerhet at pulserende stråling som for eksempel mobilstråling og Wi-Fi, har spesielt skadelige biologiske virkninger. Virkningene samles opp over tid, selv om strålingen er for svak til å lage varme, som jo er kriteriet for dagens foreldete grenseverdier. Spørsmålet er derfor ikke om en elev eller lærer vil bli skadet, men hvor lang tid det tar før den enkeltes kropp gir etter og skadene oppstår» (Jerry Flynn, tidligere kaptein fra den kanadiske marinen. Han jobbet med elektronisk krigføring i 22 år. Einar Flydal, 2018). https://fb.watch/kMcGFNY3iw/
«I have the documents that say «This is top secret» … what I have just said. Is top secret. «And must never be shown to the public». I have all of those documents. And the man responsible … They all know this. The World Health Organization. The electrical engineers. The American Secret Services. This is continuing today (microwave radiation), knowing the death toll for women is 2 billion-that can be proved. They are continuing with it, although, I have got the documents that say, from the United States Intelligent Defence Agency …it saying … I am paraphrasing this «We must set a safety level whereby … if the military find out how vulnerable they are, and the general public, how vulnerable they are, they can never take us to court. We must set a safety level that can never be beaten in court». Which they did (…). And the man responsible … an Australian. He was head of the World Health Organization Science Microwave Department. Is head of, you know, ICNIRP, the International Commission on Non-Ionizing Radiation Protection, that are paid for by the industry» (Barrie Trower, tidligere mikrobølge-våpenekspert i The Royal Navy og British Secret Service) 5G – Microwave as a weapon – Part 1 – Reiner Fuellmich & Barrie Trower (rumble.com)
Warriors are not what you think of as warriors.
The warrior is not someone who fights -because no one
has the right to take another life. The warrior, for us,
is one who sacrifices themself for the good of others.
Their task is to take care of the elderly, the defenseless,
those who cannot provide for themselves, and above all,
the children, the future of humanity.
Sitting Bull (1831-1890). From «Take Back Your Power» (2017) (prisbelønnet dokumentarfilm).
Din (jeg nekter å ta med `ærbødigste`) likestilte medborger, Julie Foss.
P.S. Et eksemplar av brevet har også blitt oversendt Hedda (Foss Five). Jeg er av den oppfatning at det allerede nevnte er av offentlig interesse. Jeg håper, og tror, at også Hedda har forståelse for det.
P.P.S Til tross for felles etternavn, er Hedda og jeg (så vidt jeg vet) ikke i slekt. Vi kjenner heller ikke hverandre fra før.