At det er en mann som kjøper blomster til meg hver 20. (!), var egentlig det ukas tekst skulle handle om. Men når Peder Kjøs OG Frode Thuen klarer å erte på seg flertallet av landets kvinner, føler jeg at det ikke kan gå upåaktet hen. Ikke bare det. Det føltes nesten som å få passet sitt påskrevet. Jeg følte meg rett og slett, truffet.
Sakens kjerne. Bakgrunnen for harnisket. Ei dame. For å være spesifikk; Monica Fjeld. Monica Fjeld er, jeg antar også nå, 49 år, – og synes det er «vanskelig å finne kjærligheten i voksen alder». Og jeg innrømmer det. Første gangen jeg leste overskriften. At det er vanskelig å finne seg kjærlighet i voksen alder. Så tenkte jeg. You kid me not. Jeg tror faktisk jeg tenkte flere ting, på ganske kort tid. Som.
Fortell meg noe jeg IKKE VET, Monica Fjeld. No kidding, Monica Fjeld. Og jeg tør påstå, det noe avleggse (understatement of the year); velkommen i klubben. Monica Fjeld. Så tror jeg også at jeg lo litt, faktisk. Ikke av hovmod eller hån, selvfølgelig. Hvilket i så fall ville være svært besynderlig, med tanke på at jeg befinner meg i den eksakt samme mørja, -eller smørja (eller synkemyr, for de som ønsker seg et mer visuelt, språklig bilde). Men dog. Det var liksom ikke min foretrukne ønskereprise, å skulle lese om alt dette Monica syns var vanskelig som voksen. Det tronet liksom ikke øverst på lista over ting man ønsker å bli påmint. Der man satt med latten sin, – og skulle chille litt med nyheter.
Men jammen meg, vokste saken om Monica Fjeld. For sitatet var i grunn ikke helt slutt. For å være eksakt, stod det: «Monica Fjeld (49) synes det er vanskelig å finne kjærligheten i voksen alder. Disse tre tipsene kan hjelpe». Og det var da problemene startet. Når ekspertene skulle gi sine råd. Og hvor deres fremste råd var, – å realitetsorientere Monica.
Kort fortalt, mente psykologene Peder Kjøs og Frode Thuen at kvinner, og også menn, må revurdere sin «markedsverdi» når de har nådd en viss alder. «De var kanskje kjempe-omsvermet da de var 29, og det kan føles litt urettferdig at de ikke er det når de er 43». Videre uttalte Thuen at det var spesielt to hovedbegrensninger som gjorde det vanskelig å finne noen. «Den ene er at man ikke har så høy markedsverdi, og den andre er at man har høye forventninger eller krav. Det verste er om man kombinerer disse to». Og etter det, lot ikke reaksjonene vente på seg. Det har vært skrevet utallige kronikker, -av til dels, sinte kvinner. Og Thuen og Kjøs har måttet forsvare seg i både tradisjonelle og sosiale medier. Og det var da jeg ikke lenger kunne unngå, å forholde meg til det. Men tvert imot begynte å tenke på markedsverdi og min egen erotiske kapital, dagen lang.
Det vil si, jeg hadde kanskje ikke begrepet «markedsverdi» helt implementert. Det var kanskje ikke en del av dagligtalen min, om man kan si det sånn. Heller ikke uttalelser om min egen erotiske kapital. Om så, kun i mitt eget hode (jeg tror for øvrig det er det eneste stedet slike samtaler er passende). Men det er klart. Jeg har da andre ord. Som innsikt, for eksempel. Realisme. League. Som i. He`s out of your league. Også et loslitt, forslitt uttrykk, selvfølgelig, – om man kan si det sånn. Men som nettopp forteller oss at dette slettes ikke er noe nytt. Tanken om at man må spille i egen, egnet divisjon, er trolig like gammel som observasjonene man har gjort seg- når man har studert menneskets make-mønster. Enten det har vært for kortvarige eller langvarige gleder.
Liker jeg det? Selvfølgelig ikke! Virker det å være sånn? Absolutt. Det er bare et quick- search på Facebook, det, – så får du konstatert det åpenbare. At like barn leker best. Er du over gjennomsnittet vakker, er sjansene store for at partneren din er over gjennomsnittet vakker. Er du over gjennomsnittet utdannet, er sjansene store for at partneren din er over gjennomsnittet utdannet. Men jo! Selvfølgelig finnes det unntak. Med vanvittig suksess. Men graviditetskreftene ligger der. Tilsynelatende. Og det er lite vi kan få gjort med det. Men det betyr ikke at man ikke kan jukse litt. Dette har vi vært innom tidligere. Det betyr ikke at du ikke kan vente på unntaket (ditt), som bekrefter regelen! Kjør på! Prøv og få full score på alt! På alt du liker! Men så er da også sjansene store for at flere oppdager denne «Guds gave til menneskeheten». Ikke sant? Og hvordan står det så til med deg? Eller, la oss hoppe i det. Hvordan står det så til, med meg?
Jeg antar jeg bør se på det som et regnestykke. På plussiden er jeg omsorgsfull, kjærlig, en god mor, engasjert og blid. Jeg er selvstendig, har økonomi (verken mer eller mindre) men jeg har i det minste hus og en del eiendeler. På minussiden har jeg nedsatt immunforsvar ettersom jeg var en av de heldige som fikk utdelt en autoimmun sykdom- i mitt tilfelle Cøliaki, – men som på plussiden mest rammer meg selv, og ikke en potensiell partner. Men partneren må nok belage seg på økt tilstedeværelse og innsats i periodene jeg er syk. Som selvfølgelig går på minussiden, med mindre han er et unikum i å evne og ville yte omsorg. Eventuelt at han kan se på denne økte «tilstedeværelsen» som en slags gratis treningsform. Videre vil jeg si at jeg kan by på en del humor, som vanligvis føres opp på plussiden av det menneskelige spekter. Jeg innehar en grei porsjon folkeskikk og dannelse (når det trengs, i det minste). Men på minussiden kommer jeg ofte for sent til avtaler (men jeg jobber med det! Plussiden). Jeg har to kaniner, som antakelig kommer til å leve i åtte år til. Minussiden. Jeg får mye øyekatarr. Minussiden (spesielt med tanke på hvor smittsomt det er). Men jeg er god på å flørte. Plussiden! Jeg har blogg: minussiden. Men jeg skriver også for avisen: plussiden. Jeg har fått høre at jeg er god til å kysse (og sånt): plussiden. Med alderen har jeg fått mindre tålmodighet. Ekke så interessert i bullshit. Og jeg krever noe. Minussiden. For menn, åpenbart. Og hvor mine yngre, medsøstre har et garantert fortrinn. Såpass skjønner jeg.
Og enn så lenge skjønnhetsidealene våre er som de er (at de burde, skulle og kunne vært annerledes er en helt annen historie og en historie jeg ikke tar for meg nå), -scorer jeg ikke aller høyest, der, selvfølgelig (det er for eksempel ingenting som ser ut til å være symmetrisk). Men så lenge jeg tror jeg er vakrere enn jeg er (ifølge barometrene), så hjelper utstråling, selvtillit og selvbedrag på. Så! Trommevirvel! Og for å bruke et velkjent måleinstrument; terningkastet. Så tror jeg min markedsverdi, og erotiske kapital, ligger på terningkast 4. Verken mer eller mindre.