Lørdag, 03.00

Jeg kunne ikke gi slipp på ham. Det var ikke hver dag jeg traff menn som dette.

Kvelden kunne ikke være over. Det kom rett og slett ikke til å skje.

Så vi gjorde det eneste anstendige. Vi dro på nachspiel. Til en venninne. En venninne som var på retur.

Høydepunktet hennes hadde vært klokken 11.

Mitt, – var akkurat nå.

Hun hadde sokkelleilighet med brukbar stereo. Det var voksen- vin, middagsrester og ellers alt en burde og måtte servere en mann, som var hakket eldre enn en selv. Men det varte ikke lenge.

Hun sovnet, og vi ble overlatt til oss selv.

Vi – og all lidenskapen.

Jeg visste det selvfølgelig. Han kysset som en gud,- og så ut som en også. Perfekte lepper, passe ivrig og dønn sexy. Jeg holdt virkelig på å dø. Det var så vidt jeg turte å lukke øynene, i tilfelle han forsvant.

Og naturlovene var sterke.

Her klaffet visstnok alt.

Det tok ikke lang tid før vi trengte mer plass. En liten sofa var kanskje romantisk, men ikke særlig praktisk. Det gjaldt å komme seg videre. Vi bodde begge i Oslo til daglig, og var kun i Skien for helgen. Da ble det barndomshjemmet som var nærmest, og som tilfeldigvis stod tomt.

Inn en sti og gjennom skogen. Det var ikke ofte jeg dro fremmende menn gjennom slikt. Men her var fornuft erstattet av følelser, og instinkter fikk råde fritt.

Jeg passet perfekt inn i armene hans. Han luktet himmelsk, og kjentes likeså. Og det beste av alt; han så ut til å være minst like begeistret som jeg. Det var ikke mye tid til prat heller. Vi var forført på grensen til det obskøne, så praten var satt på hold.

Jeg ville kjenne ham.

På utsiden. Innsiden.

Overalt.

Og han så ut til å være enig.

Vi hadde verdens deiligste natt.

Det var heftig, rått og dyrisk.

Det var nært, ømt og inderlig.

Det var så bra at det burde vært skrevet anmeldelse på det.

Brukervennlighet og stjerne- rank.

Forhåpentligvis begynnelsen på

hvertfall et helt kapittel.