Det skjer så kraftig mye rart, at jeg knapt vet hvor jeg skal begynne. Jeg innser i alle fall at jeg må skrive oftere.
Vel, then. Hvorfor ikke gjøre som i gamle dager og bruke underoverskrifter, Julie.
God ide! La oss.
Spa-inshallah
Jo. Dette skrev jeg et lite innlegg om på Facebook i desember. [1] Der skrev jeg altså om at vi hadde møtt ei nydelig norsk-marokkansk dame på et lokalt marked. Midt blant grønnsakene og fruktene ropte hun etter oss på stavangersk. Og hadde oss i hennes hule hånd den neste timen eller så. Et fyrverkeri av ei dame. Skjønn og imøtekommende, og hun ville til sist ta meg med ut på spa. «På spa-inshallah», sa hun på et tidspunkt. Uten at jeg bet meg helt merke i det, akkurat da. Mer gjorde jeg det, da jeg ikke hørte fra henne dagen etter. Da vi skulle dra dit sammen. På dame-spa.
Det var selvsagt om Gud Ville. Eller rettere sagt, om Allah ville. Hvordan kunne jeg glemme det?! Uttrykket er mye brukt her. Vi hører det omtrent daglig. Huseieren henter for eksempel husleien på mandag- inshallah, – og det kan like gjerne bety at vi sees på torsdag. «Ses i morgen, inshallah» og det kan bety at vi ses i neste uke. Det er løst og uforutsigbart, men også helt nydelig. Så nydelig. Jeg skal på et tidspunkt importere det til Norge, har jeg tenkt. Slik at når jeg og jentene avtaler en bytur, slenger jeg på Inshallah, – og kan med god samvittighet og margin bli hjemme, dersom situasjonen senere skulle tilsi det. Kanskje er jeg slapp. Kanskje er jeg ikke helt i form. Kanskje har jeg sovet dårlig (alle potensielle helsemessige aktualiteter, både som vaksineskadd og generelt skadd, får man vel etter hvert kalle det, det som staten har gjort med oss. Det gir jo ikke optimal helse eller forutsigbarhet, førti år med forgiftning. Rett skal være rett). Inshallah kan altså være god å ha.
Men så. Jeg nevnte i nevnte (Facebook) innlegg at det åpenbart kunne være inshallah-årsaker inne i bildet, for at det ikke ble noe av treffet, eller faktisk bruk av Black Magic (!).
Hvilket leder meg over til neste underoverskrift (et avsnitt, for øvrig, som i Norge kan få deg innlagt. Jammen godt jeg bor i Afrika, hvor du faktisk ennå kan mene litt).
Black Magic
Dette blir selvfølgelig litt «out there» for en del, men ikke så veldig out there for oss som har ment en del noen år, -og fått kjenne represaliene på kroppen. Da også de mer subtile og hva man ved første øyekast ofte kategoriserer som mystiske. Slik som da bilen vår i sommer ble påkjørt av en førerløs bil, som hadde fulgt en kurve og vinkel som ikke egentlig skulle være mulig, logisk sett, for å treffe oss (heldigvis var vi ikke tilstede, men bilen ble aldri seg selv igjen). Eller det at man får den beryktede «ene smellen etter den andre» en periode. At ting man virkelig gleder seg til, og ser frem til, ikke går i orden, for eksempel. At man treffer på litt flere hindringer enn man gjennom et (nokså) langt liv, opplevde at man gjorde før. I gjennomsnitt. Før man altså begynte å mene så mye. Det er et mønster, som ikke er helt fremmed for en del av oss vokale. At det har skjedd noe. I livene våre. At man opplever en del mystiske hendelser rett og slett. Som da den ene vokale vennen vår stadig fikk PH-verdien i bassenget sitt skrudd opp og ned som en jo-jo (etter mange års beherskelse av nevnte kunst). Slike rampestreker er det tale om. Ingen livstruende som regel, men irriterende nok. Og som ikke er til å ta feil av. Og videokameraer som viser at det ikke er noen rampefolk, fysiske folk, som er der og ramper det til. Er gjengangeren. Det er hundrevis av historier etter hvert. Og de som opplever det, er ikke i tvil om at det reelt. Først avskriver man det kanskje som tilfeldigheter, noen sikkert som (egen) paranoia eller legitim frykt, men etter hvert som man blir utsatt for stadig drøyere, stadig flere «mystiske påfunn», – og gjerne i korrelasjon med økt bruk av ytringsrett, mot eksisterende systemer som en fellesnevner, – så skjønner man at man er inne på noe. Med antagelsene man har. Og når man siden hører om, blir tipset eller leser om «Black Magic», Den Svarte Magien, så får man seg litt av en overraskelse. For dette er ikke bare et begrep fra eventyrene, mind you, men dette er eldgammel kunnskap, men som nå bare er innlemmet de få. Om dette lyder konspiratorisk, så anbefaler jeg at du sjekker ut bøkene selv (se linker vedlagt).
Hvordan Black Magic blir forstått;
Deliberate use of dark
practices to harm others.
Hidden, but powerful.
Often used by those
seeking control, revenge or harm.
På norsk;
Bevisst bruk av mørke
praksiser for å skade andre.
Skjult, men kraftig.
Ofte brukt av de som
søker kontroll, hevn eller skade.
Jeg kommer tilbake senere med mer.
Familiebesøk; vellykket affære eller ren fiasko?
! Av stor interesse for mange lesere, all den tid vi lever i polaritetens tidsalder, og hvor familiesammenkomster -og samtaler- skremmer folk vesentlig mer enn en tidlig død !
Derfor passet vi på å unngå de store samtalene, og i grunn samtaler i hovedtaget. Og alle følte seg rolige, sett og hørt. Vi red på kameler. Vi spiste mat (fylte munnen riktig full). Tittet på havet. Snakket med kelnere. Om menyen. Dro på spill-haller, med ungene. Bowlet. Og gikk over tallene. Teknikkene. Oppmuntret hverandre. Fikk noen ned på jorda. Andre opp av jammerdalen (når resultatene uteble).
Bare en gang måtte jeg bryte inn da jeg hørte snakk om EU og gamle vinduer. Jeg visste det kunne bli starten på noe stort, – og brøt det av tvert. Galskap, sier du kanskje, og jeg sier ikke du tar feil, men med tanke på at og vi lever i galskapens tidsalder, så mener jeg at det var det eneste rette å gjøre. Det var små barn til stede … Det kunne blitt stygt.
Og fordi vi tok våre forholdsregler, som mye mat i munn, som en hovedregel, og alltid være oppdatert på været (umåtelig kjedelig, men nødvendig) forløp det hele smertefritt. På grensen til det fornøyelige. Nå tuller jeg litt. Det var faktisk fornøyelig.
Litt helende.
Veldig bra.
Attentat eller englevakt. Det spørs åssen en ser på det, si
En av de siste dagene vi hadde familiebesøk skulle vi møte de i byen, og kjørte inn -rolige og glade. Tre stykk barn, for anledningen, i bilen, og to voksne i front. Meg selv inkludert. Og hva faller ikke ned i veibanen et par meter fra bilen vår? En klippe-stein. Ikke av en beskjeden størrelse heller. Vi rakk akkurat å bremse ned (!) og lettere fortumlet kikket vi opp på toppen av klippen. Der stod en mann i arbeidsklær og kikket fortvilet utover. Og bak ham, kunne vi skimte gravmaskinen hans …
Først senere på dagen fikk vi reflektert litt over dette. Jeg konkluderte med englevakt, mens barnefar nevnte ordet rampestrek -på grensen til attentat. Hvem vet. Men det er ikke kjedelig her, i alle fall. Kanskje på grensen til for begivenhetsrikt. Likevel, det var det som til slutt fikk meg til å lese mer om Black Magic, – og også White Magic. Så får vi se hva som kommer ut av det. Kanskje jeg ender med et par steiner rundt halsen i løpet av våren.
Før dette; og som føyer seg inn i rekken av hendelser;
-hvordan vi endte opp med å stå mer eller mindre tiltalt (vel. Tiltalt) i en marokkansk rettssak.
-hvordan det gikk da vi ble stoppet av marokkansk politi, dagen bilforsikringen hadde løpt ut
-hvordan vi endte opp på og i Ceuta
Vel. Det blir jeg nødt til å ta neste gang.
(det er voldsomt når det står slik på trykk)
Lenker:
black magic | Adlibris Bokhandel – Størst utvalg, fri frakt fra 299 kr
Farlige for fienden – Olof Edsinger – heftet (9788252005684) | Adlibris Bokhandel
Magic – Manly P Hall – pocket (9781614276517) | Adlibris Bokhandel
[1] https://web.facebook.com/photo/?fbid=10172911274665319&set=a.10150880709205319&_rdc=1&_rdr#