Jeg vil si det eneste minuset med å bli såkalt «opplyst» (alle er jo ikke enig i det), er at man blir motsatt av fresh.
Jeg merker det. For hver dag som går blir jeg mer usminka, upreppa og naturlig. Og no offence til dere som er sånn, eller har vært det lenge, -men det er liksom en ny type fresh, da. For meg. Det er ikke det at jeg har vært så innmari fresh før. Ikke fresh-fresh eller hver-dag-fresh. Absolutt ikke! Men det har da vært to-tre dager, innimellom, hvor jeg har vært både ren og sminka. Men nå er jeg nede i 1 per 8. dag, i snitt. Og det har ikke bare med økonomi og brukervennlighet å gjøre (jamfør tid. Jamfør mangel på tid), -men det handler mer og mer om hva jeg vil utsette kroppen min for. Tenk det! Hva jeg vil putte i kroppen. Smøre på kroppen. Ha på kroppen. Hvordan det skal være rundt kroppen. Inntil kroppen. Inni kroppen. Alt, det der. Og det morsomme er at man blir null paranoid, -bare veldig, veldig nøye. Veldig, veldig interessert.
For jeg er altså så drittlei av å være syk. Jeg er drittlei! Jeg er offisielt drittlei! Jeg er overmåte lei. Ualminnelig lei. Grise-lei! Og det er et eller annet sted mellom drittlei, legen- kommer- ikke-til- å- hjelpe- meg- og griselei, -at du begynner å sette deg inn i ting. Sånn kraftig. Så hjelper det selvfølgelig å vite en ting eller to om disse som utvikler produktene. Hva som er fokuset deres. Å gjøre livet bedre for meg, -eller livet bedre for dem? Og når det er ute av veien. Når du har sett bevis, etter bevis, etter bevis. Lest om søksmål meg her, og søksmål meg der. Vel. Da er det bare å ta saken fatt, da. I egne hender. And get to it.
Man blir jo veldig bevisst. Og man må bruke skjønn, ofte. På områder man ikke har lest seg opp. Man kan jo ikke lese hele dagen, heller. Så da blir det fort sånn; Ja … Er det sannsynlig, dere øynene mine, at dere vil ha plastikk rett på kula …? Er det plastikk rett på kula, dere antakelig vil ha? Antakelig ikke. Antakelig, vil de ha luft og briller i stedet. Og slik går nu dagan. Jeg spør organene mine, utvortes og innvortes, om hva de -antakelig- vil ha. Så kjære lepper. Kjære slufsa. Kjære glufsa. Er det sannsynlig at dere vil ha papir trøkt opp`att hele dagen? Ikke minst, med tanke på at en del truseinnlegg merkes (som om det er fantastisk) med at de er plastfrie og uten kjemikalier (!). Det får en jo til å lure. På hvor mange kjemikalier som har forsvunnet opp der, før. Og så må man ta praten. Igjen. Er det sannsynlig, glufsemor, at du vil ha papir trøkt opp`att hele dagen? Hadde de det før? Nei. De hadde ikke det, trøkt opp`att hele dagen, før. Og så vidt jeg kan forstå, så klarte de seg. Fra hva jeg har hørt. Dessuten, hvis du leser litt mer, følger med litt mer, så vil du oppdage at noen står merket (som om det er fantastisk) med at de er uten klor og parfyme (!). Og det får en jo til å tenke. På hva fabrikkeierne tenker på. Dessuten vil du ikke at høna skal lukte blomster. Du vil få-med-deg om høna ikke lukter blomster. Så du kan ta grep.
Det er jo mer. Å finne ut av. Når man er på de opplystes vei. Og det handler mye om dette med inni kroppen, på kroppen og så videre. Vel. Saltet. Du vil for eksempel ikke være for glad for å se antiklumpemiddel i saltet ditt. Nei. Du vil ikke det. Det kan høres flott ut selvfølgelig, -men det er langt ifra flott. Jeg vil si, motsatt av flott. Dette fordi egenskapene til silisiumdioksid blant annet er at det nærmest er uoppløselig i vann. Og stoffet kan dermed hope seg opp i mage og tarm-området ditt. Noe man ikke bør ta for lett på. Ettersom dette kan føre til alvorlige helseproblemer (både opphopningen, selv. Samt individets manglede bevissthet om opphopningen. I annen rekke. Hvilket gjerne fører til opphopningen, selv. I første rekke). I tillegg, som om ikke det var nok, kan stoffet virke sammen med andre stoffer, når inntatt nedover og innvortes, og toksiner (giftstoffer) kan dermed dannes. Hvilket igjen kan føre til alvorlige helseproblemer, deriblant kreft. Noe man ikke vil ha. Det man vil ha, egentlig, er klumper i saltet sitt. Som i gamle dager. Vi klarte jo det (du tar bare en skje -og schmækker de sønder).
Som en tommelfingerregel skal du unngå prosessert mat, så langt det lar seg gjøre, -og du skal stå mye på kjøkkenet, selv. Det kan muligens høres slitsomt ut, men de lærde sier at det vil være verdt det (vel og merke, de lærde, uten interessekonflikter. Det er key. Jeg vil si, motsatt at uviktig. Er det). Hva man vil, er å gå økologisk. Man vil redusere. Minimere. Man vil kjøre naturlig, litt oftere enn speilbildet ditt vil. Og så må man finne et passe snertete svar, å lire av seg. Når folk, passe snerpete sier; «Men du må`kke bli helt hysterisk, heller, da».
-Nei, Gud forby at jeg skulle bli frisk, -og at du skulle tenke på hva du putter i deg.
-Say no more …! Jeg legger meg på sofaen igjen!
-Herregud, så hyggelig. Takk!