Til og med navnet hans er fint …! «Mann, 42». Har du hørt noe så fint?! Mann …! 42 …
Neida, jeg bare tuller! Han har et helt og ordentlig navn, i tillegg altså. Som jeg både dessverre, og åpenbart, ikke kan avsløre her. Men det er skikkelig. Det kan jeg si. Og definitivt et navn jeg kunne hatt ved siden av mitt. Fornavnet, altså. Jeg sjekker ikke lenger etternavn og slikt. Giftemessig. Og blandingsmessig. Jeg vet faktisk ikke når jeg sluttet med det. Men det sluttet, på et tidspunkt. Kanskje på tidspunktet hvor giftemål i seg selv, ville virket som å vinne i Lotto, – og hvor bekymring over klingende etternavn ville vært som å bekymre seg for hvor pengene skulle settes inn (eh. Sparekonto ..! Nei, vent! Brukskonto!). Litt sånn som dolokk for single jenter *
Håret. Perfekt. Fortsatt ung nok til å ha hår. Som er litt søtt. Jeg ser for meg rufsete hår om morgenen. Med det tre-dagers skjegget, i tillegg. Det føles som å vinne i Lotto, det her. Han er både dørgende kjekk og virker hinsides fornuftig. Ikke én gang i vår kommunikasjon, har han gått over grensen. Han har spurt om jeg er antivakser. Noe som var ventet. Men nei. Det er jeg heller ikke. Han ble betrygget, – og vi gikk videre (med vår kommunikasjon)
. Han spurte så om jeg var skeptisk. Noe jeg er. Noe jeg fortalte. Men ikke så mye om. Man vil tross alt ikke skremme gutten. Man vil, tross alt, gjerne komme seg på en date (og vi ligger fortsatt an til å dra på date). Han har heller ikke uttalt seg om min nakne kropp, i juli. Noe som ikke nødvendigvis var ventet. Men hyggelig.
Det eneste problemet nå er at han er så lokal, at han etter sigende … etter mine GPS beregninger … HANDLER I SAMME BUTIKK!!! Som er HEL KRISE. Fullstendig hel krise. Det er der jeg kjører kunstner-kortet, hele formiddagen, liksom …! Kan se smått gæren ut. Smått ustelt ut. Fordi jeg har, og kjører, og har til hensikt å kjøre kunstnerkortet (i uoverskuelig fremtid). Nettopp fordi det er et kort, det kort og godt, er godt å ha. All den tid man jobber mye hjemmefra. All den tid man jobber så mye at man knapt -rekker- å dusje. All den tid, det er så -dyrt- å dusje. Men nå altså. HAR HAN INVADERT BUTIKKEN MIN. JEG ORKER IKKE!! Nå er han antakelig ikke your everyday ‘formiddagshandler’, men med småbarn i huset (hos ham), er sjansen stor for at det spøker (for meg. Og min handling) mellom 14-16, også. Det vil si, at jeg bør unngå Falkum altogether, mellom klokken 13-19, tror jeg. Nei, make it 21. Det er tross alt sommertid.
I går var jeg faktisk på butikken, der oppe, og handlet. Og ble rett paranoid (noe jeg ikke er, rett ofte). Dette var ettermiddagstid. Men med en ‘look’ som hadde hengt igjen fra formiddagstid. Ikke under noen omstendighet hadde jeg til hensikt å møte på «Mann, 42» (med det skikkelige navnet) i DEN tilstanden. Før han var riktig, riktig sjarmert, – og kunne håndtere meg til alle klokkeslettets tider. Så det endte som det måtte ende. Jeg gjemte meg (ikke sånn som i film, at de bøyer seg ned. Bare tenk om han funnet meg slik. Gjemt, og bøyd, bak en fiskedisk. (jeg vet ikke hvordan jeg skulle ha reist meg fra det)). Jeg gjemte meg bak hele hylle-rader, i stedet. Tok en vare. Leste litt skrift. Og gikk videre. Helt frem til neste blonde fyr, dukket opp fra intet. Og ettersom ‘blond fyr’ er en nokså raus kategori å skulle unngå og forholde seg til (den inneholder faktisk både lyshårede, med mørk spett, og mørkhårede med lys spett) så tok handlingen sin tid. Åpenbart. Og ettersom ‘fyr’ (på 42), best skal kunne unngås, snakker vi fort et aldersspenn på tredve år (!). Som bør unngås (25-åringer, og helt opp til 55-åringer). Som begynner å bli ganske mange fyrer. Å skulle unngå. Til alle klokkeslettets tider (note to self; Don’t shit where you eat. Ever again).
Post
Ettersom «Mann, 42» er lokal, strengt tatt på grensen til inntrenger, leser han antakelig alt dette selv. Så, for enkelthets skyld kjører jeg resten av avsnittet i 2.person entall (muligens også med enkelte partier i objektsform).
Du er bare så fin! Vi hadde en veldig hyggelig kveld, hvor du virkelig bød på deg selv og vi pratet og lo i timesvis. Du er like flink til å prate, som til å lytte. Noe som er helt unikt. Du har en flott latter, bra hår og en fin stil (klesmessig). Hva skal jeg si … Du er egentlig for god for meg! Du er fantastisk! Jeg lover! Det er ikke meg. Det er deg! Nei, jeg mener …! Det er ikke deg …! Det er meg …!
*det ville garantert sikkert ikke blitt noe problem! Dere vet ikke hvor heldige dere er. Lokk opp. Lokk ned. Who cares?! (lets talk about real issues).