Tapas- fyren var her igjen (https://happilyeverafternoon.net/nb/en-natt-i-2017-2-2/#more-535). Det er fem dager siden han var her for første gang. For fem dager siden ble livet mitt snudd opp- ned. Og jeg som ikke trodde jeg kunne bli forelsket igjen.
Jeg kan jo ikke si det til noen. At jeg ble hodestups forelsket i løpet av en kveld. Hvem ville trodd meg? Det virker patetisk, desperat og fryktelig naivt. Jeg er tross alt i 30- årene, praktisk talt skilt, -og mor til to. Jeg holder det heller for meg selv. Slik at ingenting av det, kan bli ødelagt. Det skal forbli min lille hemmelighet. Min perfekte, lille hemmelighet. Den endelige bekreftelsen på at det var verdt å vente. På at det kan skje igjen.
Han blir garantert snakket om. Men jeg kan ikke si at jeg elsker han allerede. Men det gjør jeg jo. Om det ikke var kjærlighet ved første blikk, var det i alle fall kjærlighet første kveld. Nå er det før og etter, og ingen tvil. Han flyttet inn i sjelen min, kroppen min, i forrige uke, – og jeg har vært preget helt siden. Man blir ikke tullete, fjasete eller morsom heller. Bare alvorlig, og nesten trist. Trist fordi man ikke fant han før. Trist fordi man plutselig har alt å tape.
For en fyr. Auraen. Det må være det. Energien hans løfter meg til himmels. Han snakker og lytter like mye. Ikke fordi han har lært det, ikke fordi han har gode manerer, tror jeg, men fordi han er like åpen som nysgjerrig. Når han snakker er det med en slik intensitet og begeistring at man hadde fulgt ham til helvetes porter, – om han ville. Du fanges, og slukes hel, av hver historie, hver tanke, hvert ord. Han er underholdende, interessant og interessert. Og han ler ofte. På en slik måte at du ikke helt klarer å le selv. Du vil bare studere ham, og ta det helt inn. Fordi det er så vakkert. Han er så vakker. Han er det vakreste. Det er klart det er narkotisk. Du blir som besatt. Det er livsfarlig.
Det er ren fortapelse. Jeg er fortapt i ham. Det er han jeg vil ha. Og det er utrolige, helt fantastiske, er at han kjenner det og. Vi kjente det, begge to. Takk kjære Gud. Gud den barmhjertige. Og ikke bare er han fantastisk og alt jeg vil ha. Han er guddommelig å se på i tillegg. Jeg kunne sett på ham livet ut. Jeg kunne stoppet han ut og hatt han på veggen. Men mest av alt har jeg lyst å vise han frem. Pustende, tenkende og med alt han er. Det er slik det skal være. Det er slik det er. Narkotisk. Livsfarlig. Og ekte.