Hvor var vi? Jo, at jeg tidligere i dag bare bestemte meg. For å bli terningkast seks. Ja, jeg altså. På terningkast seks. For det er jo ikke noe problem, det. Det er jo ingen stor kunst, egentlig. Men det er definitivt en jobb som skal gjøres.
Så ja. Det involverer, trasig nok, en del varmtvann. Men som man da, i et miljøperspektiv, kan spare inn på andre områder. Der man kan. Personlig hygiene. Null bading på barna. Farris i stedet for tappevann. Eller som engelskmennene liker å kalle det; Tap Water. Og jo. Det er mulig det er å overdrive det. Det er mulig det ikke har noen relevans, overhodet. Men det føles i alle fall godt. Rett og godt. Uansett. Renselsessermonien, om jeg kan kalle det det, starter helt klart i dusjen. Dette var vi gjennom tidligere (eller i del en, om jeg kan kalle det det). Og her er det ikke snakk om å drive ut verken onde ånder eller tidligere kjærester (slik Durek gjør), men mer allmenngyldig skitt og møkk. For på terningkast seks, skal det skinne, dere. Det skal skinne.
I dag tidlig sjamponerte jeg derfor håret. Ikke bare en gang, men to. Og tok i kur. Så, etter å ha skylt ut kuren, nøye og omstendelig, bøyde jeg meg ned. Og tok i balsam. Dette da for å lukke skjellaget (ingen har sagt at det er sexy). For som de sier på hairworld.no: «Håret vil verken se glansfullt eller sunt ut med et ødelagt skjellag». Og dit vil vi ikke. Vi vil faktisk, det helt motsatte. På terningkast-seks-dager vil vi ha det fullt av glans! Supersunt! Og med fullstendig, tettede -og lukkede- skjellag!
Men hår er ikke alt. Så la oss bevege oss ut av dusjen. Og for å komme i mål, so to speak, presenterer jeg resten av skjønnhetsritualet, punktvis (og i en noe tilfeldig rekkefølge). Og jeg understreker; dette er kun for terningkast-seks-dager (hvordan ellers skulle vi fått gjort noe).
- Shoes! Eller som man sier på godt norsk. Skotøy! Tidligere ville jeg nok sagt at skotøyet bør klikke. Som i det famøse; klikk-klakk. Men med alderen har jeg innsett at det (heldigvis (eller Thank God. Thank you so much, God)) ikke står og faller på, nettopp dette. Dette, meaning klikk-klakket (også kjent som ualminnelig lite komfortable sko, gjerne med høy hælhøyde). For å oppsummere er altså ikke klikk-klakket å anse som avgjørende, – i motsetning til hva man kanskje skulle tro. Men så spiller alderen utvilsomt inn her. Da med tanke på hva man faktisk gidder å finne seg i, – og ikke. Eller mer spesifikt; hva man gidder å ikle seg, – og ikke. Eventuelt (om man skal leke litt med språket, som man innimellom kan og bør gjøre) isko seg, – og ikke. På min vei til toppen velger jeg nesten utelukkende noen kule boots. Eller støvler, om du vil (jeg later som om jeg ikke hørte at du tenkte på gummistøvler, et lite sekund der (nei! Selv ikke om det regner, goddamnit!)).
- Q-tips. For ører. Og sminkelegging. Man vil ikke ha stygge ører. Ei heller stygg sminke. Har du sølt, må du rydde opp. Sånn er det.
- Tørking etter dusjen: man klapper seg tørr. Rettelse: jeg klapper meg tørr. Man vil jo ikke gni … og gjøre huden rød … og risikere å få mange føflekker … som man kan risikere å få hudkreft i. Slik man til stadighet leser om. På dager som dette, som et minimum, klapper man. Denne jobben vil man utvilsomt få igjen for, etterpå. Det gjør noe med hele energien. Utstrålingen. Selvet. X- faktoren.
- Tørking av hår, etter dusjen: Man klemmer håret. Stykkevis og delt. Inne i et håndkle. Og klemmer. Man klemmer altså hele håret, tørt. Man klemmer det tørt. Stykkevis og delt. Dette punktet ser kanskje kort ut, men det er det ikke. Jeg gjentar. Det er det ikke.
- (grunnen til det over, er forresten nok en ivaretakelse av hårets struktur og well-being. Som blir ditt well-being. Som blir universets well-being, når sant skal sies. Vi er jo alle forbundet). Neglelakk. Så enkelt. Og så flott. Neglelakk utstråler det lille ekstra. Overfor seg selv, – og andre. At man tar vare på seg selv, da. At man er i pluss, på en måte. Eventuelt at man later som man er i pluss. To sider av samme sak, -og ofte med samme utfall. Utrolig nok. Farge, spiller ingen vesentlig rolle. Men den bør være hel og pen. Den må være hel og pen. Personlig pleier jeg å gå for Bordeaux farge, for den passer til det meste. Lengde på negler er heller ikke avgjørende. On the contrary, kamuflerer neglelakk både korte og stressede negler, -og slik sett bør den være å anse som en venn i nøden. Jeg vil si, gjennom høykonjunktur. Og lavkonjunktur. Ish.
- Undertøy. Tidligere/my younger self ville sagt «matchende». Nå har jeg slått meg til ro med hele, pene og rene truser. Slike du går på byen med. Slike jeg går på byen med. Igjen, gjør det noe med hele selvet å vite at du har en truse som sitter inntil, hele veien. BH bruker jeg ikke lenger, men jeg vil anta at også BH’en bør være i det øvre sjiktet.
- Sminke. Definitivt. Men ikke for tung. Jeg vil se ut som en 38 år gammel, sexy dame (kanskje litt Milf). Som jeg er, langt på vei (på en dag som dette). Jeg vil ikke se ut som en tjueårig influencer. Dit vil du ikke. Dit vil man ikke (dit skal man ikke).
- Kåpe, -ikke allværsjakke. Aldri allværsjakke. Du vil ha jakke kun for ett vær. Ett vær, utelukkende.
- Parfyme, – i moderat mengde. Du vil ikke være parfymeri-dame på 90- tallet. Vet du ikke hvordan det er. Ring en venn. Eller kom til meg.
- Gjerne kjole, men det er ikke noe must. Men figuren MÅ frem. Det er et must (husk! Dette er ingen politisk tekst. Den er laangt derifra politisk korrekt. Den gjenspeiler kun hva som er ansett som «fornemt» og «velstelt» i et gitt samfunn. Her: vårt samfunn. Jeg er kun budbringeren. Don`t kill the messenger. Det kunne like gjerne vært rosa hår, å gå opp-ned og med buska stikkende ut. Men det er det ikke. Det er det ikke).
- Føne håret. Rette ut håret. Det må til. Ettersom jeg kun har tilløp til krøller. Verken mer eller mindre. Det fungerer til hverdags. Men ikke til fest (ei heller på toppen).
Voilà! Terningkast seks! Verken mer eller mindre. Men hvorfor da? Jo, det er det mange grunner til. Men det får vi nesten ta neste gang. Så da altså. To be continued. Aka; fortsettelse følger.