I dag bare kjørte jeg på, – og gikk for terningkast seks. Ja, for det er mest sånn. At man bare kan bestemme seg.
Og så er det ikke dagen, da, som skal være terningkast seks. Det er jeg, som skal være terningkast seks. All over, liksom. Og det er jo ikke noe problem, det. Det er jo ingen stor kunst, egentlig. Men det er definitivt en jobb som skal gjøres.
Helt klart. Og det er et par variabler som kan være svært avgjørende for det totale utfall. La oss si, resultatet. Og her nytter det ikke å ta noen snarveier, mine venner. Det er tross alt toppen vi sikter oss inn på. Det er detaljene som utgjør den store forskjellen. Når vi (eller, jeg da) skal være top-notch. Super-top-notch, faktisk. Eller som engelskmennene også liker å kalle det; of the highest quality. Og sånt skal man ikke ta lett på. Så da. Først og fremst. Dreier det seg om varmtvann. Ja, det er synd å si det, men det dreier seg, faktisk, om varmtvann. Ikke utelukkende, -men ikke så rent lite, heller. Så cluet her blir å tenke rasjonering, -og miljøvern. Og se ut som terningkast to, før og etter. For å gjøre opp da. I hver ende, om du forstår. Det vil si, vil du være sekser på en onsdag, så er det eneste, etisk riktige å gjøre, å være toer på mandag og tirsdag, -og torsdag og fredag. Altså, ingen dusjing, bare våtservietter. Og det er jo ikke så vanskelig, det. Du passer bare på å ikke ha noen planer, akkurat da. Av vesentlig art, vel og merke. Jobb, kan gå. Dating, går ikke. Netflix og Chill, går fint. Bortsett fra hvis du sier «Netflix og Chill» med sånt tonefall. Som noen nå har begynt å gjøre. Som jeg, personlig, syns er helt forkastelig. Snakk om å tilgrise en så stueren, deilig aktivitet, da. Jeg fatter det ikke. Før betydde jo Netflix og Chill, serie og joggedress. Nå betyr det, visst, å ligge med hverandre (!). Som jeg vil påstå, er noe ganske annet. Og da er det ganske ugreit å bare ha brukt våtservietter, for å si det sånn. Men nok om det. La oss fokusere på, veien til toppen (men en ting først forresten. Nå begynner jo jeg å lure på alle disse jeg har invitert over på Netflix og Chill, de siste årene. Ikke sant? Og så skulle oppdage sånt, tre år etter (…). Hva svarte de for eksempel? Mannfolka? Og hva har venninnene mine tenkt? Som jeg har mast på, -gang etter gang. Eller i tilfellene jeg har svart at det har vært «Netflix og Chill HELE HELGA». Det kunne jo vært greit med en advarsel. Det er det jeg mener).
Uansett. Tilbake til varmtvann. Det du vil med varmtvann er å holde deg varm, med vann, mens du sjamponerer; the Shampoo. Ikke bare en gang, men minst to. Tro meg. Det blir et helt annet resultat, om du går for to. Igjen, ingen snarveier. Dette må gjøres ordentlig. Og vet du! Glem deg! Jeg skal fortelle hva jeg gjør. Dette er, tross alt, min vei til toppen.
Vel. Jeg sjamponerer (det er visst sånn det skrives). Minst to. Gnikker det godt inn, i underhår, -og overhår. Lar det skumme skikkelig. Leser litt på Shampoo-flaska, – mens jeg gjør det igjen. Drar fingrene godt gjennom håret. Får ut flokene. Dette tar meg cirka syv minutter, alt ettersom hvordan jeg sov i natt. Har du ikke tilløp til krøller, kan dette gå vesentlig kjappere (man kan også bruke vesentlig mindre varmtvann. Sånn sett er det veldig samfunnsøkonomisk at vi er så ulike, hårmessig. Tenk bare på alle de skalla. Mer varmtvann til oss). Jeg barberer. Alt, egentlig (ikke alt, da. Ærlig talt. Jeg er snart førr). Og dette er da barbering som ikke har noen praktisk betydning (husk! Man skal bare være terningkast. Man skal ikke ligge) men en definitiv innvirkning på selve, selvet. Og det er det som er kjernen, dere. Det er det, som er kjernen. Selve, selvet.
Og vet dere hva. Det er så mye mer man må gjøre for å bli terningkast seks, – så det må jeg bare ta neste gang. Ikke minst skal jeg forklare hvorfor man gidder alt dette. Hvorfor jukse seg til toppen. Strengt tatt, er det vel ikke juks, men du forstår greia. Det er jo litt som å kjøpe innpakningspapiret på Høyer, – og gava på Nille. Men sånn er det nå engang. Det er alt, illusjoner.