Strengt tatt burde man fått et hefte. Et slikt «Veien tilbake». «Handletur på 1,2,3». Ja, til og med «Kjærlighet i Koronaens tid». For det er jammen mye nytt om dagen. Det er mange nye ting.
I dag var jeg ute på min første luftetur etter tre uker i isolasjonen. Det høres kanskje ikke så mye ut. Men med unntak av en halvannen times handletur på Arkaden, for vel tre uker siden, kan det nok dreie seg om fem til sammen. Og det er plutselig en hel del mer.
Det var vel etter å ha gått seks dager i pysj, og elleve med briller, at jeg forstod at jeg ville ha godt av å komme meg ut litt. Så jeg bestemte meg for å ta saken i egne hender, låne meg en bil og handle egne varer selv. Lettere euforisk skrev jeg derfor en handleliste, som var delt inn i tre ruter, og hvor det stod;
Rema: Melk, havregryn, blått brød, honning, gulrøtter, avacado, tomatpure, pizzapulverpose, ost vanlig, ost Julie, kaffemelk x 3, kyllingkjøttdeig, neglelakkfjerner?, mel vanlig, mel Julie, brød Julie, potetgull, brus, blad?
Europris: Høy, kleshengere -neglelakkfjerner?
Clas Ohlson: Lyspære, oval ish kleshenger. Engangshansker?
Det var kanskje ikke noe livsnødvendig oppdrag jeg skulle ut på, men det føltes i hvert fall bra. Og helt klart en anledning for å stelle seg! Så med svarte skinny-jeans, kul kåpe og rødt på leppene byttet jeg unger i bil borte hos eksen, -og gjorde meg klar for ukas eventyr. Første stopp: Europris!
Det tok ikke lang tid før jeg skulle merke at denne handleturen kom til å bli noe ganske annet enn det jeg var vant til. For det første som skjedde da jeg rundet hjørnet, var at jeg måtte gestikulere rundt to vimsete russ. De lo og gikk sidelengs i hele gata, – og var neppe på sitt mest edru. Vanligvis er jeg en forkjemper for både vorspiel og fest, men uten forvarsel tok jeg meg i å kjefte høyt inne i bilen. «Seriøst?!! Sjuuukt!!». Så, ti meter lenger opp. «Herregud, russ NÅ liksom!!! Dumme i hue, da eller?!». I grunn skvatt jeg av hele opptrinnet. Russens klamrende holdning, og meg, som moralens vokter. Men jeg slo det raskt fra meg, heldigvis. Så da jeg hadde passert Mathuset var musikken igjen på full guffe, -og humøret var upåklanderlig.
Da jeg endelig hadde funnet en parkeringsplass som føltes langt nok vekk, skrittet jeg forsiktig mot inngangen. Så saktere, slik at jeg kunne lese det håndskrevne skiltet, – før glasset gikk opp. Okey! Ikke nyse. Ikke hoste. God avstand. Hva mer? Jo! Avstand i kassa. Ikke noe problem! And off I went.
Det var her pulsen først begynte å øke. Det vil si. Det stemmer ikke helt. Jeg fikk høyere puls allerede, der ute. Dette som hadde med parkeringsoppstillinger å gjøre. Du kommer innat min- jeg kommer innat din- greia. Den var stressende. Så var det ganske stressende da jeg forstod at hanskene ville bli brukt opp her. I mangel på engangshansker hadde jeg ikledd meg cognacsfargede skinnhansker, fra tiden på Morris, men de måtte jo kastes etter dette! Altså, bare over til i morgen. I bunnen av bilen, – og til hele viruset var borte. Ett ærend, så ville de ha utspilt sin rolle for i dag. Jeg skulle ha startet på Clas Ohlson, selvfølgelig! Der jeg skulle kjøpe hansker! Uff. Så dumt.
Ferden videre innover lokalet, gikk sånn passe. Jeg ble småstressa hver gang jeg så mennesker, og ikke så rent lite amper når de kom på samme reol. Og jeg ble redd for en liten unge! Han løp rundt som en gærning, – og hostet og snørret og holdt på. Da syns jeg kanskje moren gav litt vel slipp. Hun stod nemlig helt borte i smågodtet. Nå kan jo ikke ungen klandres, så jeg sørget bare for å komme meg vekk.
På Clas Ohlson gikk det ikke så mye bedre, og i tillegg var det så mange menn! Menn ved lyspærer. Menn ved bokser. Det var menn overalt! Og da er det ikke lett å konsentrere seg! Og nå vet jo ikke jeg hvordan de følte det, men det blir jo litt sykt. Du MÅ IKKE SE ALTSÅ! LOV MEG! IKKE SE PÅ MEG! IKKE RØR MEG! HØRER DU? Det blir jo noe sexy over det. Det merker vel alle! Du vil jo ikke annet enn å ta, da! Dra de bak reolen- og antaste, i fullt spotlys! Men det ble med tankene. Jeg torde ikke annet. Jeg vil jo ikke få Corona.
Og slik fortsatte det. Jeg var redd for mennesker, men ikke fullt så redd for menn. Sånn blir du av å gå innesperret for lenge. Det er ikke noe pent syn, og jeg er fullt klar over det. Rema ble ikke bedre, og der gikk de også i par. Men jeg så blikkene deres. Å, gjett om! Selv om de gikk med dama. Man merker da sånt. Og jeg følte meg så dampende het og forførerisk, at jeg stanset i hytt og gevær. Opp med leppestiften, smøre den ut med hanska. Sakte, sakte. La de få se.
Det er nok unødvendig å si at jeg var aldeles utslitt da jeg kom hjem. Jeg var nedsprita, nedgrisa og helt andpusten. For jeg antar at det ikke bare er jeg som holder pusten under innkjøp nå! Det kom helt naturlig, og sånt er jo fint. Dette kommer til å gå helt bra, tror jeg. Men jeg bør nok ta en online- date. Stalke en fyr. Begynne å fantasere. Man vet jo aldri. Det kan jo vare en stund (and a girl`s gotta eat).