For noen år siden var jeg og en gjeng stråleskadde, når sant skal sies [1], samlet, – og lurte på hvorfor det så ut til å være så mange kvinner i opposisjon. Som reagerte, stod frem, snakket høyt, handlet og skrev. Er det ikke påfallende, om ikke annet; historisk interessant, at det er kvinnene som synes å være i ledtog, denne gangen …
Fremfor alt, var det mennene som lurte. Menn som også hadde turt, handlet og gjort. Men som nå var i et fåtall. Og omgitt av kvinner – i alle aldre.
Det ser heller ikke ut til å være tilfeldig, la de til.
Når vi ser på bevegelsene, verden over.
Den gang, hadde jeg ingen svar på det. Fenomenet.
Men i dag, tre år senere, tror jeg kanskje at jeg har funnet det.
Det blir kanskje feil å si at jeg har funnet det. Men jeg har hørt det skrevet, hørt det bli sagt, – og det resonnerer med hva jeg ser selv. Det handler altså om denne nye energien som tilsynelatende har inntatt scenen. På jorden. I universet. Det Gudommelige Feminine. Eller, på engelsk og kanskje mer kjent som; The Divine Feminine.
Og nei. Det handler ikke om feminisme i så måte. Men det er feminin energi som finnes i hver og en av oss. Hos menn så vel som hos kvinner. Den er der, i større eller mindre grad, – og den blir for hvert år, hvert tiår, mer fremtredende. I samfunnet vårt. Speilet i samfunnet vårt.
Det gir jo mening. Det er mer fokus på følelser. På det indre. På å snakke om det. Ledertyper oppmuntres til å være empatiske, tilstede og forståelsesfulle fremfor autoritære, kalde og fraværende. Trekk som faktisk tidligere ble fremsnakket dersom du skulle ha noe håp om å bli tatt seriøst for eksempel som leder. Men slik er det ikke lenger. Sakte, men sikkert, har noe begynt å endre seg. Og ja, ettersom disse personlighetstrekkene er av den nye tidsånden, dukker det også opp flere kvinnelige ledere. Alt skyldes ikke politisk korrekt rekruttering. Men kanskje også det er av det nye. For at man skulle få på plass det nye. Uansett kan det se ut til at kvinner har funnet sin stemme igjen. Vel. Det feminine har funnet sin stemme igjen. Og også menn som har disse egenskapene har lettere for å vise dem. Ikke minst fordi det har blitt mer akseptert. Ønsket. Ja, til og med beundret.
Men slik har det jo ikke alltid vært. Jeg tror vi alle kan være enige om at mannlig energi er det som lenge har dominert jorden og dens innbyggere. Og i det har kvinnelig energi, the Divine Feminine, blitt overskygget. Holdt nede. Ikke blitt verdsatt på samme måte. Samfunnet og styresettet har, og blir i grunn enda, holdt sammen av veldig primitive impulser. Vi blir ledet og styrt på bakgrunn av svært primitive impulser. Det er ennå, i stor grad, til stede blant mennesker en fight-flight respons (bestående av fight, run eller freeze). Hva angår medmenneskelige forhold og relasjoner og mer eksterne trusler. Det er fortsatt innbarket i vårt DNA ren overlevelse. Og da har selvsagt det som har vært en åpenbar trussel mot eksistensen; fysisk overlegenhet, vært det en har fryktet mest. Man snakker gjerne om å «appease the oppressor», som på norsk kan overføres til å blidgjøre undertrykkeren. «Å blidgjøre undertrykkeren» betyr å forsøke å hindre en person eller gruppe med makt i å være sint, aggressiv eller urettferdig ved å gi etter for deres krav, ofte på bekostning av ens egne prinsipper, rettigheter eller sikkerhet. Det er en form for underkastelse til en destruktiv, egennyttig makt, ofte gjort i håp om at det vil forhindre ytterligere konflikt eller skade.
Og man har da endt opp med perfekte gro-forhold for misbruk og mislighold av makt. Gjerne ført i pennen av menn i dress. Menn i posisjoner.
Menn med makt, penger. Ressurser.
Dette ser vi nå daglig bevis for blant mennesker og grupperinger på jorden. Usunn maktbalanse, urett og ødeleggelse. Enorme lidelser.
Men heldigvis har noe begynt å skje. Først må man være villig til å se. Innse. Se ting for hva de faktisk er. Få en bevissthet rundt dynamikken. Maktforholdene. Uretten. Og det er dette som finner sted på jorden akkurat nå. En kollektiv global bevissthetsendring. En økt bevissthet. Høyere bevissthet. Og ikke en dag for tidlig.
Og her kommer Divine Feminine inn med all sin kraft. Det som også har blitt kalt Divine Intelligence. En guddommelig intelligens. En kraft så mektig at den derfor, i århundrer, nitidig ble holdt nede. Av makthaverne. Fordi det handlet om en kunnskap som ikke kunne manipuleres. En indre viten. Intuisjon. Sensitivitet. Om å gjøre det som føltes rett. For og inni deg selv. Og ikke hva en ytre kraft, en påvirker, en makthaver ønsket å fortelle deg. Konseptet «Control the perception and you control the behaviour» ble ikke like lett i møte med the Divine Feminine og derfor ville de den til livs. Det tredje øyet. [2]
Jeg vil avslutte med Gabriella (Gabi) Kovalenkos treffende ord;
«Det guddommelige feminine, en gang æret som kilden til skapelse og indre viten, har blitt systematisk undertrykt gjennom århundrer av menneskets historie. Denne undertrykkelsen var en bevisst utslettelse av en makt som var for suveren til å bli kontrollert. Fra demoniseringen av Sofia i gnostiske tekster til forvrengningen av Maria Magdalena til en prostituert av tidlig kirkelære, ble det feminine prinsippet forvist fra sin rettmessige plass som hjertet av guddommelig visdom. Brenningen av hekser, fremveksten av patriarkalske religioner og skiftet mot rasjonalisme og mekanistisk vitenskap tjente alle til å skille menneskeheten fra dens intuitive, følelsesbaserte intelligens. Filosofer som Descartes og Francis Bacon omformulerte naturen selv som noe som skulle domineres og dissekeres, og eroderte det hellige forholdet mellom menneskeheten og jorden. Dette førte til en verden av hierarkier, erobring og åndelig frakobling … en verden der feminin sannhet ikke bare ble glemt, men fryktet. Likevel kan ikke denne sannheten utslettes. Den lever i jordens livmor, kosmos livmor og enhver kvinnes livmor. Den vender tilbake gjennom følelse, gjennom sammenheng, gjennom emosjonell utforskning og gjennom erindringen om det som aldri virkelig gikk tapt. Det som en gang ble vanhelliget, våkner nå til live igjen. De som bærer denne erindringen, er ikke her for å be om tillatelse. De er her for å legemliggjøre den».
[1] Stråleskadde foreningsfolk, når sant skal sies. I Folkets Strålevern.
[2] Det tredje øyet, også kjent som Ajna-chakraet, representerer i åndelig sammenheng det sjette chakraet, plassert mellom øyenbrynene. Det symboliserer intuisjon, indre visdom, klarsyn, forståelse av sannheter og evnen til å se utover den fysiske virkeligheten. Det er også nært forbundet med kreativitet og evnen til å visualisere og se for seg ting mentalt.