Det er nesten så man blir svimmel når man tenker på det. Alt dette som har med kjønn og gjøre. Og nå … i går… hørte jeg hvordan noen i media listet opp det fine ved barn. Fordelene, i bunn og grunn. Ved disse skjønne vesenene jeg er omgitt av nesten døgnet rundt nå.
Fortsett å lese «Jeg. En kvinne. En mor (og en livmor-bærer)»Helvete på jord
Nå satt jeg altså og skrev på en tekst om livmor (ikke ho Liv-mor, som noen likesinnede skisserte et sted, men en faktisk livmor. Som i organet). Og det sier jo litt om situasjonen vi befinner oss i (det er jo ikke gøy (å skrive om livmor)). Men så har jeg altså noen pauser, hvor jeg blant annet går på do, drikker litt og går gjennom meldinger og sosiale medier. Og det er altså et lite helvete på jord.
Fortsett å lese «Helvete på jord»Kjære mørke
Kjære mørke Jeg vet hva du gjør Jeg vet hva du vil Lillesøster ser deg Brannene Epidemiene Pandemiene med hat Lillesøster ser Livene du tar Barna du tar Krig Konflikt og kaos Lillesøster ser I luften og maten i vannet Ja, lillesøster ser Legemer Sjeler Stemninger og bånd Hvordan du fyller dem med mørke Jeg er ei redd! Jeg kan ei skremmes! For lillesøster vet Lyset presser seg frem Dine dager er nå talte Du er avslørt, blottlagt Du er uten klær Kjære mørke Lillesøster vet
Denne teksten ble også publisert på Steigan.no, og kan ses her; https://steigan.no/2023/10/kjaere-morke/
Hjemmeskole 2.0
Vi er tilbake! På «skolebenken» i stua. Det er hjemmeskole 2.0.
Fortsett å lese «Hjemmeskole 2.0»Halvannen uke og en evighet
Helt fra jeg var ganske liten har jeg elsket å lese slike portrettintervjuer med folk. Gjerne aktuelle, profilerte mennesker, i media-Norge (var det jeg hadde å velge iblant). Og utvalget inkluderte gjerne også såkalte “kjendiser”, men det brydde jeg meg ikke så mye om. Det jeg derimot brydde meg om, var mennesket bak fasaden. Historien deres. Opphavet.
Fortsett å lese «Halvannen uke og en evighet»Reisebrev fra Konspiland
Jeg vil så gjerne gjøre dette reisebrevet lystig, men … how could I? Når jeg mer enn noe, for tiden, klamrer meg til sannheten, og kun det. Selv om hvert fiber av kroppen min skriker etter gode nyheter … å melde. Spore. Og se. Så skriker kroppen min, sjelen min!, enda mer, etter å få være ærlig og fri. Fri til å si hvordan det er. Faktisk og egentlig. Mer enn noe annet, klamrer jeg meg til det. Sannheten. Sannheten vår. Livet vårt, slik det er.
Fortsett å lese «Reisebrev fra Konspiland»Kjære Hedda. Ordføreren vår (Skien, 26 mai 2023)
Nå skriver jeg til deg- i desperasjon (men merk: ikke i frykt, slik vi mødre gjerne blir anklaget for, når vi mener sterkt om noe). Det sitter i grunn langt inne å skrive til deg, for jeg må dessverre meddele at jeg har mistet troen på styringsmakten, etter nærmest å ha fungert som uavhengig gravejournalist de siste årene. Gravejournalist har jeg `nærmest vært’, men hva jeg faktisk er, er skribent, lærer, gründer, kvinne, mor, frihetsforkjemper, ukuelig optimist og bekymret realist. Jeg skal forsøke å fortelle deg hvorfor.
Fortsett å lese «Kjære Hedda. Ordføreren vår (Skien, 26 mai 2023)»Våken gladjente
Jeg har fått en ny guilty pleasure (etter at jeg brøt med Kardashians, trengte jeg rett og slett en ny). Og det som nå gir meg great pleasure i livet, er å lese folks bio.
Fortsett å lese «Våken gladjente»Nye tider
Well, well, well. Here we are, som den australske senatoren Gerard Rennick så fint sa det. Og uten å kiss n tell for mye, så er jeg herved, fra nå av, herre i mitt eget hus. It`s my way or the highway. Jeg er offisielt freelance, igjen, og kun det. Det er ingen lenger, som trenger å være bekymret for å «assosieres med folk de ikke vil assosieres med». It’s all in the open. It’s for your liking, or not. Jeg tok et valg, og jeg velger meg selv, og uavhengige medier, any day of the week! No more Cute n Careful. For en befrielse! Salute!
Fortsett å lese «Nye tider»Hjemmeskole-artikkelen i Varden
Her kan du lese artikkelen i sin helhet
Fortsett å lese «Hjemmeskole-artikkelen i Varden»