Jo, altså, at sommeren har vært eventfull, og at vi tar det i avsnitt. Sist tok jeg for meg følgende tematikk og avsnitt;
Nytt rekkehus -nye utfordringer
Mushroom in the fanny
Valget. Splitt og hersk på sitt beste (og verste)
Fest på lokalet (also known as rekkehuset)
Odd Nerdrum dokumentar
Nå blir det, åpenbart, helt andre.
Fortsett å lese «Smått og stort -og helt fantastisk (del to)»Hva skal man si? Sommeren har vært eventfull. Det er nok safe to si.
Jeg tenker at vi bare kjører avsnitt helt enkelt.
Fortsett å lese «Smått og stort – og helt fantastisk»Det er jo ikke sånn for å være jålete, men jeg kan ikke bo i rekkehus. Ikke AC.
Fortsett å lese «Vi som ikke kan bo i rekkehus»Venninnen min har i mange år sagt at livet mitt minner om en spansk såpeopera. Kanskje har hun mer rett enn vi noen gang kunne forestille oss. Kanskje står det noen, over en skjerm somewhere, ler litt og sier;
«Hun, her. Hun skal vi ha det litt gøy med!».
Fortsett å lese «Spansk såpeopera»Det var ikkje sånn det sko vær
Det var ikkje sånn det sko bli
(fra Skyfri himmel av Bjørn Eidsvåg)
Fortsett å lese «Denne er for deg, Arthur (1950-2025)»Er det ikke rart? I Norge har jeg i årevis vært forberedt på strømbrudd. At vannet ble borte. Telefoner ikke virket. Men så befant jeg meg plutselig i et annet land, – og da skjedde det selvfølgelig. Og det smerter meg å si det, men jeg stod til stryk.
Fortsett å lese «Stemningsrapport fra Spania – i og etter strømbrudd»Tanken var å publisere pinnen med to streker på bursdagen min. Med følgende tittel «Gratulerer med dagen til meg», hashtag #etterlengtet. Jeg var sikker på at jeg i alle fall innen bursdagen ville ha to streker å vise til. Og jeg ville slå et slag for å si det tidlig.
Fortsett å lese «Spontanabort. Igjen.»Hei godtfolk! Ja, nå har pipa fått en annen lyd. Det er sikkert fordi jeg har kastet av meg sykdom og vært masse ute i sola. Jeg ‘sier’ som ei dame skrev forleden;
«Jeg har aldri følt meg så sterk som nå, energien er på topp, ørene suser og kroppen sprenges av frekvens». Og at «ærlighet går foran alt nå, ufiltrert men kjærlig, så får folk misforstå og anta så mye de vil (…). De antar ut ifra seg selv. Og om de er usikre på hva jeg formidler, så får de spørre».
«What a time to be alive and kicking! ».
Fortsett å lese «Amerikabrev (4)»I dag våknet jeg opp i et tårnhus. Vel, det er ikke slik at jeg bare plutselig våknet opp i et tårnhus, altså. Jeg hadde betalt for det og slikt. Tårnhuset. Og de omkringliggende bygningene. Men faktum er at jeg våknet opp i et tårnhus, – og likte det. Jeg våknet til lyden av jungelvrål, og da mener jeg ikke svart svenskegodteri, men helt ekte bavianer som skriker ut i jungelen. Jungeltelegrafen, kanskje. Hvem vet? Men så foregikk visst heller ikke jungeltelegrafen helt slik vi har blitt fortalt.
Fortsett å lese «Amerikabrev (3)»Nå er det jo ikke slik at livet mitt har så voldsom nyhetsverdi i seg selv. Men så selger jeg heller ikke nyheter. Jeg byr på meg selv. Livet mitt. Usensurert. På godt og på vondt. Og lite visste jeg da jeg begynte å skrive om livet mitt, offentlig, gjennom bloggen min, i år 2018, at det skulle bli helt andre greier enn et broket kjærlighetsliv og tragikomiske dater som skulle bli hovedingrediensen noen år etter. Men så er det jo slik livet er – eller hva.
Fortsett å lese «Amerikabrev (2)»