Det er i gang. I to uker nå har jeg vært fast bestemt på å ikke bli forelsket (som ikke er så vanskelig) og å finne menn jeg kan date (verre). Interessekonflikt, sier du? Absolutt ikke! Snarere tvert imot, sier jeg.
Fortsett å lese «Scener fra Tinder»Uforrettet dating-plan
Jeg har lagt en plan. En dating- plan. Og den består i å være singel. Forbli singel. I minst ett år (og kanskje mer). For utenforstående kan det muligens virke merkelig. Motsatt, kanskje. At det jeg egentlig burde, er å treffe en. Men nei. Jeg vil ikke. For første gang. I livet mitt. Så vil jeg ikke.
Fortsett å lese «Uforrettet dating-plan»Sykeopprøret
En torsdag for noen uker siden stod innlegget mitt «Og nå er jeg også dette. En kald, ufør kroniker» på trykk, i Telemarksavisa (TA). Noen dager etter, var kronikken å lese i Nettavisen. Og noen dager etter det, lå den på Facebook-gruppene «Uføreopprøret» og «Vi som krever billigere strøm». Hvorav sistnevnte gruppe består av 617.000 medlemmer, i skrivende stund. Innlegget ble delt 400 ganger. Fra Facebook alene. Det var cirka 400 kommentarer. Offentlig. Og jeg får fortsatt meldinger. Privat.
Fortsett å lese «Sykeopprøret»Utvilsomt Uføre
Noen ganger tenker jeg at jeg må ha vært med båten. Tilbake. Ikke jeg, da, akkurat, men en av forfedrene mine. Når alle de slitne Amerika-farerne pakket seg ut, og forlot båten, i jakten på lykke, eller i alle fall bedre kår, -så tror jeg det var ei snodig lurifaks dame, som snek seg med inn.
Fortsett å lese «Utvilsomt Uføre»Og nå er jeg også dette. En kald, ufør kroniker
Da jeg tråkket inn på Pilestredet Park en augustdag i 2003, så trodde jeg at jeg hadde det nokså klart for meg. Hvordan det kom til å bli. Voksenlivet.
Fortsett å lese «Og nå er jeg også dette. En kald, ufør kroniker»Bakleksa (her: teknologisk, fysisk og kroppslig etterslep)
Jeg vil jo ikke si jeg har teknologi-angst, men det har helt klart blitt slik at jeg må ta et mentalt pust i bakken og gå gjennom det vesentligste, hva angår teknologiske anordninger, før en gitt aktivitet, oftere og oftere. Det vil jeg si.
Fortsett å lese «Bakleksa (her: teknologisk, fysisk og kroppslig etterslep)»SATS 2.0 (jeg gjorde det for pappa)
Hvis noen så meg, og minken, gå inn på SATS 2. juledag, – så føler jeg selvfølgelig for å oppklare det. 1. Jeg er ikke dypt deprimert 2. Jeg er ikke manisk (eventuelt mer enn jeg pleier). Og 3. Jeg har heller ikke begynt på «Bikinikroppen 2022!!». Som hun teite instruktøren ropte til meg, og min spiseforstyrrede venninne, en marsdag for noen (men ikke nok) år siden.
Fortsett å lese «SATS 2.0 (jeg gjorde det for pappa)»Blomster hver 20.
Han kommer hver 20. Hver 20. ringer det enten på døren, om jeg er hjemme, eller så lar han de henge på dørhåndtaket til utgangsdøren min.
Fortsett å lese «Blomster hver 20.»Jeg sa vift! Ikke gift!
Ikke sant. Og der stod han. Nystrigla, med hånden strukket ut, – og DEN gifteringen på fingeren.
Fortsett å lese «Jeg sa vift! Ikke gift!»La meg herved presentere min markedsverdi
At det er en mann som kjøper blomster til meg hver 20. (!), var egentlig det ukas tekst skulle handle om. Men når Peder Kjøs OG Frode Thuen klarer å erte på seg flertallet av landets kvinner, føler jeg at det ikke kan gå upåaktet hen. Ikke bare det. Det føltes nesten som å få passet sitt påskrevet. Jeg følte meg rett og slett, truffet.
Fortsett å lese «La meg herved presentere min markedsverdi»