Riktig. Jeg så TV2 serien «Kollaps-profeten i Bærum» i løpet av kun en dag.
Og det var sjokkerende.
Selv om jeg visste hva jeg gikk til. Riksmedienes sensasjonsjournalistikk. En produksjon hvis intensjon er lysår unna å opplyse eller gjøre motsetningene mellom folk mindre. Det visste jeg. Likevel lot jeg meg sjokkere.
La oss begynne med starten. Serien på 193 minutter, fordelt over fire episoder, introduseres og presenteres slik;
På en gård i Bærum leder den tidligere mangemillionæren, Christian Sønstebø, et miljø som deler hans oppfatning om å forberede seg på samfunnets kollaps. Selv blir han guidet av kall fra Gud, og har store planer for seg og sine nærmeste.
Helt greit. Så puster man med magen, stålsetter seg (i alle fall når man vet hva som venter en. Frustrasjoner, provokasjoner. I det hele tatt økt puls) trykker på play-knappen, – og så kommer det. For å sette rammene. Vise at det som kommer nå, er på ramme alvor. DU ADVARES HERVED. DET SOM KOMMER NÅ, ER SÅ GÆLI OG GALT AT DU KNAPT TROR DET SELV. DET ER KONTROVERSIELT. K-O-N-T-R-O-V-E-R-S-I-E-L-T (husk det, kjære seer. Dette er ikke noe du skal gjøre deg opp din mening om. Vi sier det. Herren forteller deg. Big Brother forteller deg. Vi forteller deg!)
DETTE ER KONTROVERSIELT.
OG STØTENDE!!!
(husk det!)
Dette er hva det egentlig står. Men hva det egentlig står, er dette;
DENNE DOKUMENTAREN INNEHOLDER KONTROVERSIELLE
OG OMSTRIDTE PÅSTANDER SOM KAN OPPLEVES STØTENDE.
HISTORIEN GIR ET UNIKT INNBLIKK I ET LUKKET MILJLØ,
MED EN STERK LEDER SOM TAR AVSTAND FRA STORSAMFUNNET
Og slik starter det. Med advarsler og føringer, svart på hvitt. Eller hvitt på svart og med store bokstaver. Det er ikke til å ta feil av (hva man skal mene) (stakkars jæ*ler)
Beklager ordbruken. Om du fant det støtende. Men også Nettavisens anmelder meddeler at ingen serie har tidligere fått ham til å le og banne like mye, – og jeg kan ikke annet enn si meg enig. Også her.
Lets dive in.
Eller faktisk, la oss se på episodetitlene først, og bildene. Et bilde sier som sagt mer enn tusen ord. Og hvilket kunststykke har de fått til her? Jo, å plassere en oransjekledd mann under episoden som heter; «Farlige menn» og porno-plan. Hva gir dere meg!? Man må nesten le. Det er, in fact, imponerende. Ingen bryr seg om anførslene, dere (og dere vet det selvsagt). Jeg tipper det omtrent bare er jeg som er norsklærer (langt der nede i bunn) som lar seg affisere av sådans og slike tegn. Hva de fleste derimot tar inn, er at det er farlige menn og det skjer ubevisste koblinger i hjernen mot kriminalitet, gjengmentalitet og dystre saker, – all den tid man ser svære muskler, tatoveringer, skallede hoder og fangedrakt-farger. Jeg legger til grunn her at de fleste nordmenn er såpass opplyste at de kjenner til disse mekanismene. Endog det faktum at selv om fangedrakter med spesifikke farger ikke er noe som praktiseres i Norge i dag, – så er det noe det ubevisste bryr seg fint lite om. Koblingene skjer like fullt. Og dette er åpenbart ingeniørene og psykologene som er med på en slik psykologisk operasjon av folket, også denne gangen gjennom TV-ruta, fullt klar over.
For ja, det er en psykologisk operasjon av folket, men det hadde jeg ikke til hensikt å si før helt til slutt. Men nå, når det likevel ble gjort, får jeg gå gjennom bevisene. For tro meg, det er beviser. Det ble (behørig) ført notater, – fra start til slutt.
…
La oss se litt nærmere på ordet «lukket». Skaperne her er veldig opptatt av å få frem at miljøet er lukket, ettersom det repeteres til det kjedsommelige (dog ikke kjedelig eller overflødig i manipulasjonens lys) og det er med all tydelighet ikke en beskyttet tittel i alle fall. Det at et miljø er «lukket». Det er heller ikke viktig at kriteriene er på plass, noe de også selv faktisk demonstrerer gjennom serien. Stedet er verken fysisk lukket, ei heller mentalt. Man kan reise derifra akkurat når man vil. Hva de gjør imidlertid, er å skape et bilde av at flere av beboerne i realiteten ikke kan finne et billigere sted å bo, og slik sett er «låst» til gården, noe som sikkert er riktig, men så må man jo også ha i bakhodet at dette faktisk er indrefileten. Visstnok. Hva angår bosetting (men den tiden er kanskje over nå). Altså, Selveste Bærum. Alle med en viss tankevirksomhet er innforstått med at husleie og lokasjon henger noe sammen, så jeg forstår rett og slett ikke dramatikken. De aller fleste kan nedskalere. Man kan faktisk flytte fra Bærum, tro det eller ei. Det tror jeg også beboerne her vet. Men at serieskaperne ønsker å gi et inntrykk av dem som enkle, naive mennesker, er hevet over enhver tvil. Det ser vi i omtrent hver eneste scene.
De ligger halvnakne på gulvet. De ler, for lenge. Vel og merke i øynene til dem som (tillat meg å si det) ler for lite. Legg til litt klovnemusikk, og galskapen er komplett. Det er ikke veldig mystisk. Ta kun med den seansen om tidligere liv som overhodet ikke gir mening. For oss som lytter. Kanskje gav den mening for de som faktisk var der, for de fikk høre hele forklaringen antar jeg. Vi derimot fikk bare høre noe usammenhengende om tohjulssykkel og trehjulssykkel og at hun «knærta seg sjøl» på et tidspunkt. Det er jo komisk. Og så enkelt. Og så absurd. At folk sluker det. Tror at de vet, på bakgrunn av det. Tror de vet noe om hvem hun er. Hvordan hun er som mor. Hvis hun er det. Som søster. Datter. Kollega. Venn. Fordi hun ble tatt litt video av i et happy moment på en gård.
Det er skremmende. Det er ubehagelig.
Ti minutter inn i serien, gjør jeg mitt første notat.
«Hva har du røyka?! Hahaha».
Det er en som beskriver hva som gikk gjennom hodet hans da han møtte Christian for første gang; den ikke selvutnevnte profeteten, men TV2utnevnte profeten. Som utgjør en big difference – la det være klart. Men jeg tipper at heller ikke han (les: Christian) fikk godkjenne tittelen på forhånd, slik standard prosedyre, i media, etter hvert er blitt. Man får gjerne godkjenne klipp og scener, men ikke ferdig redigering, ei heller overskrifter. Som virkelig setter standarden. For clickbait og hat. Jeg vet dette så altfor godt selv. Og etter hvert, mange forsmådde mennesker i Norge. Som alle føler seg lurt.
Ingenting setter sinnene i kok, som en som kaller seg profet -i eget land!
Selv om han ikke har gjort det (…).
Sannhet er de fleste ikke interessert i. Men sensasjon. Baksnakking. Se andre feile. Få styrket og bekreftet sine egne forestillinger. Og kalle det de ikke selv forstår, eller liker; vrangforestillinger.
Ikke overraskende brukes også det ordet hyppig etter at siste episode ble sendt. I media. Og apekattet og papegøyet videre av folk flest. Like the good soldiers they are.
«Vrangforestillinger!! Legg dem inn!! Ta barna deres!!!».
Tid for sekt
Det er definitivt tid for sekt. Vi må også, dessverre, se nærmere på ordet sekt. Dette trasige ordet som også kastes ut, i tide og utide, og stadig repeterende, av TV2 i salig samrøre med produksjonsselskapet Maverix. Heller ikke dette begrepet ser ut til å ha rot i virkeligheten, men effekten er ikke desto mindre ved bruken av det. Det gir jo assosiasjoner til Knutby i Sverige for eksempel, som mange av oss fortsatt har friskt i minne. Og som gir kuldegysninger nedover ryggen. Og derfor blir det viktig (for storebror) å forsøke å få frem at det er mye ligging innad i gruppa. Noe det heller ikke virker å være, men bare å snakke om det, gir jo effekt. Så er det de hundre timene, anslagsvis, i real life, som gikk med til å forklare konseptet rundt seksualopplæring. Som vi nok alle kan se behovet for, men som de fleste av oss, ikke setter ut i live av åpenbare grunner. Det kan og vil sjelden gå bra. Det er definitivt et minefelt (men jeg applauderer initiativet om at noe må gjøres). Men så har da heller ikke den TV2utnevnte profeten, eller kjæresten, gjort annet enn å leke med tanken, – og tanker kan vi vel (enn så lenge) ikke tiltales for. Eller hva. I form av regelrette karakterdrap, anmeldelser og whatnot. Argumentasjon og motstand, absolutt. Men det er vel ikke første gangen i menneskets historie at unge folk har hatt dumme ideer. At visjonære folk har tenkt litt for langt på utsiden av boksen (for hva samfunnet er klar for i alle fall). Det er jo ikke noe å ta seg nær av. Det kan sannsynligvis ikke måle seg engang, med tanke på hva som er drøyt, og som det undervises i skolene nå, over det langstrakte land. Kanskje på tide å følge med der? For i motsetning til Sønstebø og dama er det nettopp ideer SATT UT I LIVE, – og som burde fått folk til både å rase og banne. On and off nett.
Men som Christian sier. Vi har fått en gjeng med innekatter i Norges land, og jeg er så enig. Men jeg tipper det provoserer. Jeg tipper det provoserer at han også uttaler at norske menn har blitt syke og svake. At han peker på en svært ubehagelig sannhet. For det er jo sant …! Ingen kan argumentere imot det (men de kan bli sinna). Sykefraværet er på all time high. Testosteronnivået på all time low. Etter definisjon er man da, som gruppe, syk og svak. Det er en kjensgjerning. Intet mindre. Intet mer.
Bruken av ord
Selv om det er film, er bruken av særskilte ord påfallende i serien. Ord som vekker sterke følelser. Såkalte konnotasjoner. Ord som gir oss sterke assosiasjoner, enten positivt eller negativt. Ord som går igjen i denne tv-serien er;
Ideologi
Fiendebilde
Verdenssyn
(samt de allerede nevnte ordene «sekt» og «lukket»/»lukket miljø»).
Jeg trenger vel ikke å statuere det åpenbare. Vi kjenner alle igjen disse ordene fra for eksempel nyhetssaker som omhandler psykisk syke mennesker, som har begått lovbrudd eller blitt såkalt radikalisert. Hvor vidt de faktisk er det, har blitt det, eller har begått de faktiske lovbruddene, skal jeg ikke spekulere i her. Legg imidlertid merke til den negative klangen alle disse ordene har. Alle har for eksempel er verdenssyn, noe annet ville vært bekymringsfullt, men brukt i en setting som dette (om såkalte `alternative miljøer`) skaper det avstand og mistenkeliggjøring. At man som borger står fritt til å kritisere sine ledere, tas det heller ikke videre hensyn til, når man uttaler at de har et slikt og slikt `fiendebilde`. Jeg kjenner etter hvert svært mange samfunnsengasjerte mennesker (kritikere er et annet ladet ord, som er med på å sverte borgere med legitime spørsmål eller bekymringer, som jeg derfor helst unngår) og svært få av dem anser sine ledere som FIENDER. Dette er nok et eksempel på å stemple meningsmotstandere som farlige og hissige, for slik å diskreditere dem og nøytralisere trusler og motstand mot det etablerte. Selv en «trussel» (mot det etablerte) føles farlig. Så mye makt ligger det altså i ordene. Vi må heller ikke glemme effekten av SPELLing … (being put under a spell). Ordene er der av en grunn.
Psykedelika
Episoden om sopp og psykedelika har, som ventet, fått mye oppmerksomhet. La oss først se om vi kan finne en noenlunde nøytral definisjon av begrepet psykedelika.
«Psykedelika er en gruppe hallusinogene stoffer som endrer sanseopplevelser, tanker og følelser, og som ofte beskrives som bevissthetsutvidende». Videre skriver Google (i samarbeid med SNL) at «De regnes som lite fysisk toksiske og har lavt avhengighetspotensial sammenliknet med mange andre rusmidler». Vi kan også lese at «Det forskes internasjonalt og nasjonalt på om psykedelisk assistert terapi kan hjelpe mot tilstander som depresjon, angst, PTSD og avhengighet».
Fleinsopp nevnes som naturlig rik på psykedelika, står det på Goggle, mens LSD nevnes som et syntetisk stoff. Dette er stoffene som spesielt nevnes i tv-serien.
Jeg har ikke noe behov eller ønske om å mene noe særlig om disse stoffene, eller virkeområdene deres, ettersom jeg har altfor liten kunnskap om det. Det tror jeg også den jevne nordmann har og da bør man være forsiktig i nettopp sin behandling av temaet, tenker jeg. Hva jeg imidlertid vet er at svært, svært mange foreldre nokså ukritisk behandler barna sine med alskens tabletter og piller fra legemiddelindustrien og mitt håp er at samtalen heller kan dreies dithen. Når vi har behov for å behandle, og endre, vakre små skapninger, så må vi stille oss selv noen spørsmål. Er det barna det er noe feil med? Eller samfunnet vårt? Kan det og være at barna våre faktisk tar skade av omgivelsene de vokser opp i? Ikke bare rent fysiologisk, men også mentalt?
La oss håpe denne diskusjonen (om det i det hele tatt er det) kan løftes opp dit. Og at ikke alle som ønsker en samfunnsendring, eller bosette seg i spirituelle kollektiv, blir beskyldt for å mikrodosere ungene sine (!). Guilt by Association er beklageligvis høyst reelt i dagens samfunn, – og slik har det sannsynligvis vært langt, langt tilbake i tid.
Jeg ønsker også å løfte frem at personen som uttalte dette med mikrodosering (av barna) i tv-serien var gjort fullstendig anonym og det var bruk av stemmefordreining, så det er umulig å vite om dette engang var en beboer på gården. Hva vi vet på den annen side, er at en slik «uttalelse» vil svekke, sverte og skade en hel folkebevegelse, på bakgrunn av hva en person tilsynelatende skal ha sagt. Med fokus på tilsynelatende.
Det er mye mer, men jeg kan umulig gå gjennom alt (da hadde vi sittet her til neste uke), så avslutningsvis vil jeg lansere en konspirasjonsteori. Ja, hvorfor ikke, når man likevel blir beskyldt for det hele tiden?
Min teori er at noen har konspirert. Virkelig konspirert, for å svekke miljøet -og motstanden – som nå vokser seg større og sterkere for hver dag, i Norge, og verden for øvrig. Jeg tipper noen mer eller mindre kloke hoder har slått sine hoder (penger og ressurser) sammen, og skapt en serie som virkelig skulle sette sinnene i kok. Som skulle skremme, ryste og gjøre livet enda vanskeligere for dem som ønsker noe annet. Først og fremst for seg selv. Noe som virkelig er med på å stilne mennesker og opposisjon. Og hvilken bedre metode enn å sende noe ut til alle landets innbyggere, skrive at denne serien MÅ DU IKKE GÅ GLIPP AV, i alle landets aviser. Sørge for at folk blir så i harnisk at de gærneste av oss skriver bekymringsmeldinger på de involverte og vil ta fra folk de overhodet ikke kjenner barna sine, titlene sine, renomméet sitt.
Det er brutalt. Men naturen går sin gang. Og jeg kan bare si som t-skjorten i serien.
KARMA IS A BITCH
